Trafikklyssystemet for havbruksnæringen bygger på den oppfatningen at det er tilstanden i miljøet som skal sette grensen for veksten i den norske akvakulturproduksjonen av laks og ørret. Det er Nærings- og Fiskeridepartementet som avgjør om det skal gjennomføres nedtrekk eller vekst i akvakulturproduksjonen. Departementet har opprettet den faglige Styringsgruppen og Ekspertgruppen for trafikklysstemet for å få råd, men departementet har både rett og plikt til å vurdere innholdet i rådene og hvilke konsekvenser som bør trekkes av dem. Dette er hovedregelen i trafikklyssystemet slik det fremgår av akvakulturloven og produksjonsområdeforskriften.
I forkant av Havbruksmeldingen som legges fram i vår er det grunn til å være bekymret for at departementet vil skjerpe den negative oppfatningen av akvakulturnæringens skadelige påvirkning på miljøet. 9. april 2024 fremla en arbeidsgruppe, nedsatt av Styringsgruppen etter oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet og Nærings- og Fiskeridepartementet rapporten: «Rapport om hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i Kvalitetsnorm for villaks». En av anbefalingene i rapporten er at grensen mellom rød og gul sone i Trafikklyssystemet skal senkes fra 30 % til 20 % estimert luseindusert dødelighet. Det kan – ut fra den siste faglige vurderingen fra Styringsgruppen og Ekspertgruppen som ble publisert i desember 2024 – innebære en reduksjon av akvakulturproduksjonen fra Ryfylke til Finnmark ved neste gjennomgang av trafikklysene i 2026.
I denne situasjonen må departementet stoppe opp og foreta en ordentlig vurdering av om et nedtrekk er nødvendig. De faglige konklusjonene som trekkes i forbindelse med Trafikklyssystemet er basert på metoder med ulik grad av usikkerhet som Ekspertgruppen gjennomgår i kapittel 4 i sine årlige rapporter, og den totale usikkerheten i de faglige vurderingene er det svært vanskelig å beregne. Spørsmålet om hvordan denne usikkerheten kan håndteres var et viktig tema for den internasjonale evalueringskomiteen for trafikklyssystemet som departementet fikk nedsatt, og som framla sin rapport i desember 2021. For å sikre en forsvarlig håndtering av usikkerheten anbefaler rapporten blant annet at man gjennomfører systemvurderinger for å få et saklig grunnlag for å evaluere om Trafikklyssystemet faktisk fungerer etter intensjonene. En slik systemvurdering innebærer at man også tar hensyn til de faktorene man faktisk kan telles og måles i miljøet. I den norske oversettelsen av evalueringskomiteens rapport heter det blant annet:
«Indikatorer som oppgang av gytefisk til vassdrag, forekomsten av ungfisk i vassdrag og lusetelling i vaktbur, trålfangst og ruser kan brukes til å vurdere om systemet som helhet er egnet til formålet.»
I sin gjennomgang av den internasjonale evalueringsrapporten i 2022 påpekte Styringsgruppen at det var Nærings- og Fiskeridepartementet som måtte vurdere om slike systemvurderinger burde gjennomføres. Departementet har imidlertid ikke fulgt opp dette.
I den perioden da trafikklyssystemet har farget vestlandskysten rød er det imidlertid foretatt omfattende tellinger av laks og ørret i elvene på Vestlandet. Disse tellingene viser ikke det man skulle forvente ut fra det entydige bildet som gis i de faglige rapportene i trafikklyssystemet. Et eksempel er den oppsummerende rapporten som Rådgivende Biologer publiserte 29. juni 2024 med tittelen «Lakselus i havbruksanlegg og prematur tilbakevandring av sjøaure 2013-2023.» Denne rapporten oppsummerer resultater ved bruk av en meget effektiv metode for å finne ut av hvordan villfisken faktisk påvirkes av lus fra oppdrettsanleggene. Sjøaure som får store påslag av lus svømmer opp i elvene for å avluse seg i ferskvann. Det er dette som kalles «prematur tilbakevandring». Rådgivende Biologer teller sjøauren som vandrer tilbake på en rekke obervasjonsposter. Oppsummeringen viser at omfanget av slik tilbakevandring ikke har en direkte sammenheng med mengden lus fra oppdrettsanleggene.
Den internasjonale evalueringsrapporten påpeker altså at det er viktig å ta hensyn til slike resultater når usikkerheten i det faglige grunnlaget for trafikklyssystemet skal evalueres. Samlet sett viser dette bildet at vi står overfor en situasjon som er langt mer positiv enn det generelle bildet som tegnes gjennom trafikklyssystemet. Dette innebærer ikke at lakselus generelt kan «frikjennes» som årsak til villaksdødelighet. Poenget er imidlertid at bildet ikke er så kritisk at produksjonen i oppdrettsnæringen må reduseres langs hele kysten eller at det må iverksettes nye inngripende tiltak for å få ned lusetallene.
Den gode nyheten er at dette innebærer at myndighetene kan bruke vekst i akvakulturnæringen som et virkemiddel for å utvikle ny og mer bærekraftig teknologi. Det er rom for å etablere en miljøfleksordning som monner og som virkelig kan bidra til utvikling av nye produksjonsmetoder med bedre kontroll på lus og lavere dødelighetstall. Vi kan skape en vinn-vinn-vinn-situasjon der vekst i vår viktigste distriktsnæring kan kombineres med positiv norsk teknologiutvikling samtidig som vi løser utfordringene med lakselus og dødelighet.
Artikkelforfatteren har i flere år arbeidet på oppdrag fra oppdretterne i PO 3 og 4. Denne artikkelen er skrevet for å skape forståelse for deres situasjon, men er uttrykk for artikkelforfatterens egne synspunkter.
