Veterinærinstituttet i Trondheim jobber med et prestisjeprosjekt om hvordan oppdrettslaks kan spores med naturens egne merker.
– Vi er med i dette prosjektet fordi vi vil ta ansvar for egen rømt oppdrettslaks og vi vil også slippe å ta ansvar for rømt laks som ikke kommer fra oss, sier samfunnskontakt i Salmar, Alf Josten Skjærvik til Adresseavisen.
De er et av lakseselskapene som sponser forskningsprosjektet.
50 millioner
Den nye sporingsmetoden utvikles av Veterinærinstituttet og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) til en prislapp på rundt 50 millioner kroner. Neste sommer kan den forhåpentligvis tas i bruk.
– Det er betydelige ressurser, men vi har stor tro på at dette vil fungere, sier Skjærvik.
Tidligere i sommer ble det funnet rømt oppdrettslaks i Hardangerfjorden, men Fiskeridirektoratet ga til slutt opp å finne ut hvor fisken stammet fra.
Ligner på årringer
Prosjektleder Ketil Skår fra Veterinærinstituttet forklarer den nye sporingsmetoden som å finne fiskens fingeravtrykk, som er i skjellene.
– Skjellene til en laks er som en tidslinje, på samme måte som årringene i et tre. Skjellene vokser etter hvert som fisken blir eldre, og når vi analyserer skjellene får vi en profil basert på mengde og type grunnstoff, sier Skår. Profilen er med andre ord naturens egne merker.
– I elvene og langs kysten, hvor settefiskanleggene og matfiskanleggene er plassert, vil vannkjemien variere. I vannet der fisken vokser opp er det ulike forekomster av naturlige stoffer, såkalte mineraler eller geoelemeter. Vi har kartlagt 19 av disse og fiskeskjellene avspeiler denne variasjonen, sier Skår.
Slik kan en test av et fiskeskjell vise hvor fisken kommer fra. All fisk med samme livshistorie vil ha samme fingeravtrykk og kan dermed spores tilbake.
Stor treffsikkerhet
Det samles nå inn skjell fra settefiskeanlegg og matfiskeanlegg.
I løpet av høsten skal det opprettes en database med oversikt over alle anlegg.
– Vi har ikke kunnet gjøre dette før, fordi vi ikke har hatt utstyret som kreves. Å ta prøven av laksen er enkelt, men det har vært krevende å få gode resultater her i laben. Men tester nå i en tidlig fase viser at vi treffer riktig i mer enn 90 prosent av tilfellene for skjellene fra ferskvann. Nå skal vi undersøke hvor stabilt dette er i forbindelse med flytting av fisk til saltvann. Det vil være avgjørende, sier Skår.
