Tar hensyn til dyrevelferd.
Andfjord Salmon kommer til å gjennomføre større sprenginger og byggearbeider i nærheten av sitt første basseng før fisk settes ut. iLaks besøkte det landbaserte anlegget på Kvalnes på Andøya, og fikk et blikk ned i det enorme bassenget som står klart.
– Før jul så vi at vi ikke fikk smolt ut til høsten, og måtte skyve det til 2022. Med den beslutningen er det hensiktsmessig å ta ned hele området nå med den sprenging og graving det vil medfør, sier administrerende direktør Martin Rasmussen.
– Slik gjør vi klart til nedtaking av bassenggroper. Det har vi nå brukt et halvår på, og som vi er kjempeglade for å ha gjort, sier han.
Les også: Har sugerøret rett ned i Golfstrømmen: – Vårt unike fortrinn er langs Andfjorden
Dyrevelferd
– En grunn er hensynet til dyrevelferd. Nå ser vi også på muligheten for å ta ned de første nye bassengene nær det ferdige, for ikke å ha reaksjoner som følge av bygging hos den første fisken som settes ut. Det er en type stress vi ikke ønsker å påføre fisken, sier Martin Rasmussen.
– Det gjør at vi kan ha kontinuerlig drift i det første bassenget når vi startet opp. Planen er å en mellomfase der vi tar ned seks til sju basseng. Deretter vil de kommende bassengene ligge såpass langt unna at bygging ikke burde ha noen påvirkning på fisken, sier han.
Improvisert guide
iLaks’ guide på Kvalnes er den unge driftsoperatøren Petter Kristiansen fra Øksnes. Det blåser om lag sju sekundmeter vind fra øst når vi står ved kanten på bassenget. En vindstyrke som på Andøya gjerne omtales som blikkstille.
Kristiansen viser opp propphuset. Vann via uttaksrørene går via denne betongkonstruksjonen. Her kan de sette fiskefeller, propp for å stoppe vannstrømmen om det skulle være nødvendig. Her kjøres senkbare strømsettere ved behov. Samme løsning også på inntak.
Når en beveger hodet varsomt over bassengkanten forstår en hvor gigantisk anlegget faktisk er. Det er 20 meter ned til bunnen, og kan romme 30.000 kubikk vann. Kristiansen forteller at det gjennomsnittlige nivå på vannet vil være på 17,5 meter. Det følger flo og fjære.
Møter stengt dør
I driftsbygningen er elektro og automasjon under ferdigstilling. Vi forsøker å komme inn en lukket dør for en privat omvisning. Her møtes vi av en svært bestemt, men høflig teamleder som forteller at døra ikke skal brukes og han ønsker ikke hvem som helst gjennom denne korridoren.
Når guiden overbevisende forklarer at han jobber i selskapet, og skal gi verdenspressen en liten omvisning, slippes vi lett forbi. Dermed kan driftsoperatør Petter stolt vise frem sin faste arbeidsplass når det blir klart til innflytting.
Ingen turbulens
Den administrerende direktøren er ikke så opptatt av å sammenligne eget kostnadsnivå med andre planlagte landbaserte oppdrettsanlegg.
– Vi fokusere på det vi har, som er to typer vann som ikke trenger noen manipulering. Det må de alle andre steder i verden som ikke har naturgitte fortrinn. Vi fokuserer på en naturlig god lokasjon i laksens rike, så har vi utviklet en veldig god metode først og fremst for å spre vannet i et stort basseng. Det er der det geniale med vårt konsept ligger, at vi kan spre vannet uten å bruke mye energi på det.
En havmerde på land
I et gjennomstrømmingsanlegg med et firkantet basseng har kontroll på at partiklene går fra den ene til den andre siden i bassenget uten at det skal oppstå turbulens, sier han.
– Det vi oppnår med firkantet basseng er hundre prosent kontroll på vann inn og vann ut. Vi får en sedimentering av det organiske materialet i bassenget i stedet for at det skal renses etter at det slipper ut. Egentlig er det bassenget en havmerde på land, sier Martin Rasmussen.
Sykdom og risiko
– Konseptet vårt bygger på slagordet det beste fra to verdener. Mange i vår organisasjon har lang erfaring fra tradisjonelt oppdrett. Hva er og har vært utfordringene der, og hvordan kan vi løse det. Som for eksempel luseproblematikk og sykdom på en enkelt måte, sier Rasmussen.
– Det har dannet grunnlaget for de valgene vi har tatt på konseptuelt nivå. Når det gjelder lus og alger så er det jo løsningen vår å hente vannet under nivå der lus og alger finnes.
Andfjord Salmon skal kunne hente vannet ned på 160 meter om det skulle være nødvendig. På det første bassenget er det foreløpig lagt rør kun ned til drøyt 30 meter.
– Den investeringen om nytt rør også på det første bassenget tas i neste fase. Nå har vi bygd først og fremst for å bevise konseptet med det første bassenget. Derfor er vi også litt konservative med å nå tidfeste utsett av smolt blant annet, sier Martin Rasmussen.
Erfaring fra «Viking Sky»
I brakkeriggen på høyden over anleggsområdet finner vi teknisk leder Kenneth Jørgensen. Han skal fremover i hovedsak koordinere de siste arbeider med bassenget og hovedbygningen.
– Hoveddelen jeg jobber med er automasjonen. Vi er jo en liten organisasjon så vi er jo involvert i det aller meste som foregår. Selv om jeg er teknisk leder, er det også mye med å assistere og bistå byggelederne på anlegget, sier Kenneth Jørgensen.
Selv har han maritim bakgrunn, og kommer rett fra rederiet Østensjø. Hans siste oppdrag hos Østensjø var å være med å taue inn «Viking Sky», som kom i trøbbel utenfor Hustadvika.
Trøbbel i røret
Det har vært noen, men små utfordringer underveis i byggingen. Et tilfelle av covid som ikke forårsaket forsinkelse. Rørleverandøren ØPD gikk konkurs i februar, men selskapet klarte å holde fremdriften. Driftsbygget er rimelig klart, men noe elektro og automasjon igjen.
For en tid tilbake oppstod en situasjon med innløpsrøret. En midlertidig sikring har gitt en liten skade på den ytterste delen av den første seksjonen som ble lagt i vinter. De må vente på nytt materiell for å reparere.
– Tidligere har vi anslått at det vil ta om lag mellom åtte og ti uker til det er ferdig, sier Rasmussen.
Avansert helhet
– Den enkelte entreprenør har jo erfaring akkurat med den jobben de utfører og kan den. Det er jo totalpakken her som ingen har gjort før. Så den helhetlige delen er avansert, og ingen har gjort det før. Så det er hele tiden ting som må løses, men ingen enkeltting som er for vanskelig å løse underveis, sier Jørgensen.
Påvirkning
Petter Kristiansen startet som driftsoperatør i Andfjord Salmon i august i fjor. Når anlegget er i drift, blir hans vanlige arbeid i kontrollrommet. Han kommer fra en jobb i Nordlaks.
– Det er kjempeartig å jobbe med et helt nytt prosjekt. Her får man virkelig følt at en bidrar med noe. Det en sier betyr noe og folk tar deg seriøst og alle jobber mot det samme målet, sier driftsoperatøren.
– Jeg er bare rett over 20 år og føler jeg har påvirkningskraft i det vi holder på med.
Er det noe som ligger innenfor mitt fagfelt blir jeg spurt, og det jeg sier blir tatt seriøst, sier en svært fornøyd Kristiansen.
Fram til laksen er på plass i bassenget en gang neste år er Kristiansen som en potet å regne, ifølge han selv.
– Er det noen som trenger hjelp til noe på byggeplassen så trår jeg til, sier poteten.
I det ferdige kontrollrommet tror Kristiansen det blir andre opplevelser enn hva han har hatt ved tidligere anlegg.
– Vi får bedre kontrollerte forhold. Når jeg fôret på sjøanlegg kunne det være så mye storm at vi ikke visste helt hvor fôret ble av. Her faller alt på bunnen, så vi får veldig god kontroll.
– Det jeg er meste spent på er selve dagen vi får fisken i bassenget og se hvordan den stiller seg og tilpasser ser jeg frem til, sier Petter Kristiansen.
Styrke sterkt lag
Siste tilskudd i organisasjonen er finansdirektør Bjarne Martinsen, som startet på nyåret. De lyser nå ut en stilling som prosjektdirektør.
– Vi er på utkikk for å styrke teamet vårt som aktivitetene øker fremover, sier han.
– Det teamet vi har laget oss er veldig unikt. Skulle jeg fremhevet noe som er det aller viktigste for Andfjord Salmon er det den tyngden teamet har. Driftsoperatører som har stått på merdekanten siden åttitallet. Christine Thomassen, direktør for fiskehelse, har 30 års erfaring med biologi. De faglige personene vi har er så sterk, sier Martin Rasmussen.