Laksefest med kostnadsbombe

Nyheter
1410

Havbruksselskapene fikk et samlet driftsresultat på 24,9 milliarder kroner i fjor, opp fra 10,5 milliarder i 2015. Men her er diagrammet som gjør spesialrådgiver Karl Almås i SINTEF Ocean urolig over kostnadsutviklingen.

– Her ser vi at dersom lakseprisen faller tilbake til et mer normalt nivå, som for et par år siden, så er vi jo i trøbbel. Her ser vi i stor grad avlusningskostnadene der jeg har hørt tall opp til 10 kroner per kilo, sier Almås.

Spesialrådgiver Karl Almås i SINTEF Ocean blir spurt om råd når Norge skal gjøre viktige veivalg i havbruk. Nå er han urolig for kostnadsutviklingen under laksefesten.

Volum av solgt matfisk fra norsk oppdrett er på samme nivå i 2016 som i 2012, og oppdrettslaks utgjør 93 prosent. De aggregerte driftskostnadene for oppdrettsselskapene økte derimot med nær 60 prosent fra 2012 til 2016. Redningen er en laksepris som mer enn doblet seg fra 2012 til 2016.

Lakseprisen har falt
Så lenge lakseprisen holder seg høy er det ingen grunn til bekymring. Gjennomsnittlige priser per uke hittil i år har vært enda høyere enn i fjor. Men i uke 33 var kiloprisen på fersk oppdrettslaks til eksport nede på 55,6 kroner, som er det laveste hittil i år, og lavere enn fjorårets gjennomsnitt.

Også Sjømat Norge er bekymret for kostnadsutviklingen.

– Historisk har lønnsomheten svingt veldig i havbruksnæringen. Nå er det svært god lønnsomhet grunnet svak kronekurs og høye laksepriser. De høye lakseprisene er en følge av begrensninger på produksjonen, hovedsakelig grunnet lakselus, sier direktør for næringsutvikling og samfunnskontakt i Sjømat Norge, Aina Valland.

Frykter laksekrise etter laksefest
Valland er bekymret for at tidenes laksefest skal gi grobunn for en fremtidig laksekrise, slik oljebransjen har opplevd.

– Oljenæringen utviklet høye kostnader i perioder med høye oljepriser, og vi må unngå å gjøre den samme feilen.

De grønne delene av stolpene nedenfor uttrykker den pågående laksefesten. Det er havbruksnæringens aggregerte driftsresultat. De blå stolpene uttrykker den tiltagende bekymringen. Det er de aggregerte driftskostnadene, som øker år for år, selv om produksjonen er omtrent den samme.

– Kostnadsveksten skyldes delvis høye fôrkostnader grunnet høyere råvarepriser, og dyrere innkjøp grunnet svak krone. Kostnader knyttet til å holde seg innenfor norske myndigheters lakselusgrenser bidrar også sterkt til kostnadsveksten, sier Valland.

Konkurransedyktig tross kostnadsvekst
Heldigvis er den norske oppdrettsnæringen konkurransedyktig tross kostnadsvekst.

– En rapport fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Nofima fra i fjor viste at Færøyene og Norge har den mest kostnadseffektive produksjonen, og det skyldes blant annet naturgitte forhold. Kostnadsveksten er ikke et særnorsk fenomen, men det må ikke bli en hvilepute, sier Valland.

Aina Valland og Sjømat Norge vil ikke gå i den samme kostnadsfella som oljenæringen.

Sikter mot 550 milliarder
Spesialrådgiver Karl Almås i SINTEF Ocean er blant annet kjent som prosjektleder for rapporten ”Verdiskapning basert på produktive hav i 2050” fra 2012. Rapporten konkluderte med at den samlede marine omsetningsverdien fra de biologisk baserte næringene kunne økes fra 80 milliarder i 2010 til 550 milliarder i 2050. I vinter skrev Almås rapporten ”Sjøkart mot 2050” som så på hvilke grep som må gjøres for å realisere dette potensialet.

– Det er gått fem år siden vi skrev den førstnevnte rapporten, og foreløpig ligger vi godt an til å nå de målene som ble satt. Men det må presiseres at det kun har gått fem år, og at veksten er kommet i form av høyere priser, ikke høyere produksjon. Det er derfor vi har listet opp mange grep som må løses slik at vi øker produksjonen, og ikke kun baserer oss på høyere priser, sier Almås.

I dette diagrammet ser man tydelig spesialrådgiverens poeng. Produksjonen av laks flater ut, mens den såkalte førstehåndsverdien øker kraftig, som følge av høyere priser. Dette gjelder laks, som utgjør den klart største andelen av den samlede omsetningen i den biologiske marine verdiskapningen.

Bekymret for lakseløse middager
Aina Valland Sjømat Norge frykter at de høye prisene skal bidra til at laks etter hvert velges bort fra middagsbordet.

– Både vi og oppdretterne er faktisk bekymret over de høye lakseprisene fordi vi ser at laksen blir for dyr i butikkene. På sikt er vi redde for hva de høye prisene betyr for valg av middag når forbrukerne skal handle. Derfor er det nå viktig å løse en del av utfordringene som foreløpig står i veien for en produksjonsvekst.