Når vannstrømmen i merder øker, velger laksen å stå mot strømmen i stedet for å svømme i velkjent sirkelstim. Blir strømmen for sterk over lang tid, får laksen problemer. Men ny forskning viser at laks tåler mer enn tidligere antatt.
Fakta
- Prosjektleder: Pascal Klebert, Sintef Fiskeri og havbruk
- Prosjektperiode: 2011–2015
- Finansiering: 7,4 mill. kr fra Forskningsrådet v/Havbruksprogrammet
Tåler 30 prosent mer
Hittil har laksens tålegrense blitt målt i et lite svømmekammer med plass til én fisk om gangen. Forskere ved de to havbruksrelaterte sentrene for forskningsdrevet innovasjon, SFI CREATE og SFI EXPOSED, har utviklet en svømmetunnel for å gjøre målingene mer lik virkeligheten. Her kan grupper av fisk testes etter langvarig akklimatisering og med kontinuerlig utfôring. Tunnelen har gitt oppsiktsvekkende resultater. Det viser seg at laksen tåler 30 prosent sterkere vannstrøm enn det tidligere måleverktøy har vist.
– Laksen svømmer lettere i grupper. Samtidig ser vi at stressnivået hos fisken er betydelig lavere i den nye tunnelen, enn når den testes alene i det tradisjonelle målekammeret, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.
Spurt eller maraton
Laksen kan spurte i sekunder, bevege seg hurtig i minutter og svømme i evigheter ved optimale hastigheter. Men man vet lite om hvilke vannstrømmer som er akseptable og optimale for laks av ulik størrelse. Målt i fiskelengder per sekund (FL/s) klarer små laks å svømme raskere (3-4,5 FL/s) enn stor laks (1,2-2,5 FL/s). Stor laks klarer seg likevel i høyere vannstrøm (80-115 cm/s) enn liten laks (<80 cm/s).
I prosjektet Exposed Farming, finansiert av Forskningsrådets havbruksprogram, ble små laks eksponert for lav, moderat og høy vannstrøm over seks uker. Testene viste at høye vannstrømmer endrer laksens naturlige stimadferd. Antall forflytninger i gruppen og interaksjoner mellom individer går ned. Resultatene var entydige. Konstante vannstrømmer på 1,5 FL/s er for mye.
– Tilveksten ble redusert med fem prosent og andelen nye finneskader økte sammenlignet med laks på lav og moderat vannstrøm. Oppdrettsmerder bør ikke lokaliseres slik at små laks utsettes for stabile vannstrømmer over 30 cm/s, konkluderer Oppedal.
Troverdige grenser
I forbindelse med planlegging av oppdrett på mer eksponerte lokaliteter, mener Oppedal at det bør fastsettes øvre grenser for strømhastigheter for laks av ulike størrelser. Oppedal mener den nye testtunnelen gir mer relevante grenseverdier enn tidligere målemetoder.
– Eksisterende kunnskap om hvilke vannstrømmer laks kan håndtere, har vært relativt begrenset og hovedsakelig undersøkt på enkeltindivider i små laboratorietester. Grenseverdiene en hittil har operert med, har ikke samsvart med de svømmehastighetene som observeres i merdene, sier han.
– Laks svømmer ikke alene, men i stim. Svømmetunnelen har plass til grupper med fisk, og større fisk, enn det tradisjonelle svømmekammeret. Den gir oss også muligheten til å fôre fisken og kjøre langtidsforsøk, forteller Frode Oppedal.
