Laks med store pupiller og aprilspøkens kraft

1. april-nyheter kan forvirre, forarge og få deg til å trekke på smilebåndet. Kanskje kan de også forbedre folks medievaner?

Heddal Stavkirke får solceller på taket, Petter Stordalen elsker ikke lenger mandager, og funn av kokain og amfetamin i rømt oppdrettslaks sjokkerer forskere.

Trodde du på noe av dette i dag, er du en aprilsnarr. Du har vært godtroende, og latt deg lure. Om så bare i et par sekunder før du luktet lunta. Lurt, slik flere medier ble 1. april 2023, da de gikk fem på Klassekampens sak om at Høyre-politiker Nikolai Astrup skulle flytte til Sveits.

Slik jeg nesten ble, da jeg i dag morges klikket meg inn på Hitra-Frøya, der ordene “Rømt oppdrettslaks sjokkerer forskere: – Vi har funnet både kokain og amfetamin i laksen” lyste mot meg. Jeg rakk å tenke “hva i..?”, før jeg kom på hvilken dag det er.

“Snorter seg” oppover elva
I saken kan man lese at eksponering for ufiltrert kloakk sannsynligvis har gjort laksen til ufrivillige rusbrukere. Det hele er klart en aprilspøk:

Det finnes ikke noe NIAV (Norsk Institutt for Akvatisk Vitenskap), selv om avisen skal ha for anagrammet på “naiv” og nikket til NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Og det skal godt gjøres å finne forskningsartikler som tyder på at laks nå “snorter seg” oppover elva, med rusnivåer som i enkelte tilfeller overstiger det man ser hos aktive rusbrukere på to ben, slik forsker Truls Laksevik hevder i artikkelen.

Skadelig snarr?
Åpenbarheten til tross, vil nok noen mene at publiseringen av denne saken er uheldig. Her prøver man tross alt å narre folk, på bekostning av en hel næring som sliter med omdømmet. Folk i oppdrettsnæringen kjenner kritikken mot næringen på kroppen. Alle vil ikke nødvendigvis le av en slik aprilspøk. Det er også utfordringer med en viss spredning av desinformasjon.

Mange tror for eksempel fortsatt at norsk oppdrettslaks er stappfull av antibiotika. Det stemmer ikke. Veterinærinstituttet har for lengst fastslått at den myten kan gravlegges.

At det er store fiskehelse- og velferdsutfordringer, og et behov for å få ned dødeligheten og gjøre mer for å hindre spredning av sykdom og lakselus – stemmer derimot. For folk utenfor laksebobla kan det imidlertid være vanskelig å vite hva man skal tro om næringen, i mylderet av nyhetssaker.

Hva om noen skulle komme til å tro at oppdrettslaksen nå også har et rusproblem?

Falske nyheter og medietillit
Min første tanke da jeg så saken i Hitra-Frøya var: Ai, dette var kanskje litt uheldig å plastre på fronten? La oss likevel leke med tanken om at aprilsnarr-tradisjonen kan bidra med noe positivt: Skjerpe leserens sans for kildekritikk, og nese for sensasjonelle medieoppslag uten hold i.

Aprilspøker kan også gå på bekostning av tilliten til mediene, som i likhet med havbruksnæringens omdømme er under hardt press. Vi har et like viktig samfunnsoppdrag 1. april som alle andre dager i året. Å bevisst gå inn for å lure leserne i en tid der tilliten til mediene blør, og alternative nyhetskilder seiler opp, kan slå tilbake på oss.

Faren med misvisende overskrifter, aprilspøk eller ei, er at man gjerne bare blar seg forbi i farten slik at vinklingen lagres som en sannhet i bakhodet. Det kan fort skje. Folk flest har ikke tid til å nærlese alle nyhetssaker de kommer over. Eller om saken ligger bak betalingsmur, og overskriften er alt man får tilgang på som ikke-abonnent.

Mediene kan heller ikke forvente at leserne tar seg tid til å sjekke all fakta eller forskning som ligger bak en nyhetssak. Det er vår oppgave å presentere ting som de faktisk er.

NIAV = NAIV
Men er folk flest så naive at de tror på alt de leser? Nei. Det er forhåpentligvis innlysende for de aller, aller fleste som klikker seg inn på kokainlaks-saken til Hitra-Frøya 1. april at dette er “fake news”.

En sak om rømt laks med store pupiller får likevel leseren til å stoppe opp. Muligens bidrar den faktisk, i all sin absurditet, til å sette andre påstander om næringen på spissen – som den om at laksen er proppfull av antibiotika?