Det skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.
Villaksen utnytter allerede at den kan svømme fra lusene. Tempoet den holder når den svømmer fra elvene og ut i havet er i utgangspunktet så høyt at det påvirker lusenes mulighet til å feste seg.
De nye resultatene er nylig publisert av forskere fra Universitetet i Melbourne og Havforskningsinstituttet.
– Vi fikk ideen etter observasjoner som antydet at oppdrettsanlegg med laks som var plassert på steder med høye strømhastigheter, hadde lavere lusenivå enn fisk i anlegg der det var mindre strøm, forklarer Francisca Samsing, doktorgradsstudent ved Universitetet i Melbourne og Havforskningsinstituttet.
Brukte spesialbygde tunneler
For å undersøke om det var forskjeller, lot forskerne laksen svømme i spesialbygde tunneler. Disse hadde ulik strøm, fra svak til sterk. I alle forsøkene ble samme antall larver av lakselus sluppet inn.
– De laveste svømmehastighetene vi brukte tilsvarer gjennomsnittlig svømmehastighet på natt- og dagtid hos oppdrettslaks (0,2 til 0,7 kroppslengder per sekund), mens den høyeste hastigheten (1,4 kroppslengder per sekund) ofte blir sett hos villaks på vandring fra elvene til havet eller hos oppdrettsfisk i merder med høy strømhastighet, sier Samsing.
Normal svømmehastighet gir mest lus
Fisk som svømte 0,7 kroppslengder per sekund ble infisert med 2,5 ganger mer lus enn fisk som svømte 1,4 kroppslengder per sekund, og 1,3 ganger mer lus enn fisk som svømte sakte (0,2 fiskelengder per sekund). Etter infeksjon var det ingen effekt av svømmehastighet på hvor godt lusen overlevde.
– Våre resultater er viktige fordi de gir en ny dimensjon til forståelsen av hvordan samspillet mellom lakselus og både oppdrettslaks og villaks fungerer. At laks i oppdrettsanlegg typisk svømmer ved hastigheter som er best for at lakselus fester seg, er en til nå ukjent faktor som trolig bidrar til bransjens pågående problem med lus, sier Frode Oppedal, fiskevelferdsforsker ved Havforskningsinstituttet.
For villaks er historien litt annerledes.
– Vill laks svømmer relativt fort når de forlater elvene på vandring ut i havet, sannsynligvis for å slippe unna rovdyr i kystnære farvann før de nådde det relative sikrere åpne havet. Nå ser det ut til denne atferden også kan gi en viss beskyttelse mot infeksjon av lakselus som stort sett finnes i fjordene og langs kysten, sier Tim Dempster, leder for laboratorium for bærekraftig havbruk ved universitetet i Melbourne.
Redusert lusepåslag ved raskere svømming?
Resultatene fra studien åpner for nye muligheter for bekjempelse av lus innen havbruk. Oppdrett i mer eksponerte områder, hvor det er sterkere vannstrømmer slik at fisken må svømme fortere, eller bruk av metoder for å oppmuntre fisken til å svømme fortere i korte perioder, kan trolig redusere lusenivåene i lakseoppdrett.
