Lagmannsretten forkastet anke i sak om lusenett-patent

Nyheter
530

Staten tapte mot tromsøfirmaet Salgard i lagmannsretten.

I januar 2018 opphevet Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) lusenett-patentet til Calanus, som senere har blitt overdratt til datterselskapet Salgard. Det var konkurrenten Mørenot, som klaget inn patentet til KFIR.

Saken ble deretter brakt inn for Oslo tingrett av Salgard. Tingretten avgjorde i mars 2019 at vedtaket fra KFIR var ugyldig.

– Vi er tilfreds
Dommen fra tingretten ble anket av staten ved KFIR til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling ble avholdt 18-21. august i år.

«Lagmannsretten er enstemmig kommet til at anken skal forkastes», heter det i den ferske dommen, som iLaks har fått tilgang på.

– Vi er tilfreds med den enstemmige domsslutningen, skriver gründer Gunnar Rørstad i Calanus i en e-post til Teknisk Ukeblad, som omtalte saken først.

Mørenot ønsker ikke å kommentere saken overfor TU. KFIR har ennå ikke tatt stilling til ankespørsmålet, men leder Lill Anita Grimstad i KFIR påpeker følgende:

– Vi vil imidlertid opplyse om at dersom vi ikke anker, så vil saken bli gjenstand for ny behandling i KFIR hvor to andre rettslige grunnlag er påberopt av motpart, og som KFIR ikke i sitt vedtak tok stilling til.

Dommen
Det ble gjennomført utprøving av lusenettene over cirka åtte måneder ved Nordlaks sitt oppdrettsanlegg på Fornes sommeren 2011. Lusenettene ble montert på tre merder. KFIR kom til at utprøvingen var nyhetsskadelig, altså at patentet på prioritetsdagen (dagen da søknaden ble levert inn i det første landet), ikke var en ny oppfinnelse.

I dommen står det at det er enighet mellom partene samt lagmannsretten er enig i at «oppfinnelsen er kjent dersom en fagperson har kunnet observere oppfinnelsen og derigjennom direkte og utvetydig utlede alle de tekniske trekk i patentets krav 1″.

Patents selvstendige krav 1 er beskrevet slik:

«Anordning for å isolere en oppdrettsmerd (17) for fisk mot uønskede organismer, hvilken anordning anbringes omsluttende oppdrettsmerden (17), karakterisert ved at anordningen omfatter et fluidpermeabelt nett (1) som sikrer oksygentilførsel til oppdrettsmerden (17), hvilket fluidpermeabelt nett (1) er åpent oppad og nedad og strekker seg en avstand ned i oppdrettsmerdens (17) dybderetning, dannende et skjørt rundt oppdrettsmerden (17).»

Ifølge retten er det også enighet om at den teoretiske størrelsen «fagpersonen», som skal kunne utlede de tekniske trekk i patentets krav 1, er en person eller et team av personer med kunnskap om oseanografi og marin biologi, og innsikt i tekniske konstruksjoner brukt i oppdrettsnæringen.

Lagmannsretten mener det er helt usannsynlig, og ikke en gang en teoretisk mulighet for, at en person eller et team av personer ville observere forsøket over tid.

«Det ville være praktisk mulig å observere problemene med nedsenkning (skjedde 26. mai 2011) eller vaskingen (utført 2. september 2011), men at en person eller et team skulle befinne seg 20 meter fra akvakulturforskriftens grense over mer enn noen timer, enn si døgn, fremstår som rent hypotetisk og helt urealistisk», skriver retten.

Lagmannsretten er også enig med tingretten at det ikke vil være mulig for fagpersonen å observere noe av betydning i den tid luseskjørtene kun sto i merdene fordi de da ville være under vann.

«Lagmannsretten er enstemmig kommet til at en fagperson som befant seg på 20 meter avstand her ikke vil se verken at det var tale om et skjørt, et fluidpermeabelt nett, eller hvilken maskevidde nettet hadde», heter det videre i dommen.

«Når en tenkt fagperson i tillegg befinner seg 20 meter utenfor i samsvar med akvakulturforskriftens grense, er det lagmannsrettens klare syn at det er få, om noen, av trekkene i patentets krav 1 som kunne utledes. Dette gjelder selv om fagpersonen skulle bruke kikkert eller kamera, som KFIR var inne på», står det i dommen.