De er alle tre tidligere fiskeoppdrettere: Planys daglige leder Børre Waagen og salgssjef Kenneth Brandal og Tore Jakob Reite, ansvarlig for fiskeoppdrett i AGA.
De vet hvor skoen trykker.
– Lusen er vårt største problem. Det er ikke enkelt å løse, og færre og færre hjelpemidler som virker. Hvis en skal ta livet av en bestand bør en unngå at lusen kommer i kontakt med verten. Alt annet, som spredning av gift, da er vi kommer for seint. Det er en kamp vi er dømt til å tape, sier Brandal, som har fartstid fra blant annet Pan Fish og Atlantic Cod Farms.
– En del snakker om oppdrett i lukkede systemer som en løsning. Men det er totalt urealistisk, altfor dyrt og umulig. Jeg tror ikke en gang de som produserer disse anleggene tror vi skal ha to millioner tonn laks på land. Det er for dyrt og for kraftkrevende, og hvorfor skal vi ha det i Norge? spør Brandal.
Delvis lukket
Plany og AGA har, sammen med Sintef, valgt en annen tilnærming for å bekjempe lakselus. Plany har lenge produsert luseskjold og skjørt som legges rundt oppdrettsmerdene. Dette stopper både lus og AGD som oppholder seg i de øvre vannlag. Men haken ved dette er at det begrenser oksygentilførselen til fisken i merdene. Ved tilførsel av oksygen, via AGAs løsninger, kommer en rundt dette problemet.
– Vi vil påvirke miljøet til fisken. AGA sikrer oksygentilførsel til fisken i sjøen i et delvis lukket anlegg, sier Waagen til iLaks.
Les også: AGA lanserer ny oksygeneringsteknologi
AGA, som har lang fartstid som leverandør av oksygen til settefiskanlegg på land, øyner nå muligheter for å støtte sjøbaserte anlegg.
– AGA har jobbet i ti år med fisk i sjø, og sett at næringen opplever et økende resistensproblem. Tilføring av oksygen vil tvinge seg frem, mener Reite. – Det er bærekraftig, men et luseskjold reduserer oksygentilførsel. Da har vi utviklet et produkt som heter Solvox Dropin. Når målinger viser lave oksygennivåer, gis tilførsel av oksygen. Dette er et konsept som er utviklet sammen med Plany, legger han til.
Fysiske barrierer
– Vi vet at det hjelper å lage fysiske barrierer i oppdrett. Dette er et semi-lukket anlegg. Det er lukket i de øvre vannlag hvor lusen er. Samtidig har vi åpen bunn, hvor næringssalter og avføring kan slippes ut. Vi har en vegg som stopper lusen. Vi øker nå dybden på skjoldet vårt, fra fem til ti til kanskje 12 meter, sier Brandal.
– Vi vet at det mest effektive vern er reint ferskvann – mot AGD og lus, legger han til. – Dette er ganske nytt. Vi må komme opp med lagringsløsninger på 5.000-6.000 kubikkmeter – med brønnbåter – med ferskvann.
– Vi tror vi bare har sett begynnelsen på bruk av ferskvann i oppdrettsnæringen. AGD er en encellet amøbe og det finnes ikke medisin mot den. Laksen tar ingen skade av ferskvann, i en eller to eller tre timer, påpeker han.
Gurskenbedriften er en pionérbedrift innen dette segmentet.
– Vi i Plany er de eneste i Norge som har levert dette. Vi har levert et 20-talls løsninger, forteller Brandal.
