Bellona har særlig troen på biprodukter, insekter og tunikater som skalerbare fôrråvarer frem mot 2030.
Joakim Hauge er leder for forskning og strategi i Bellona, og sitter i regjeringens styringsgruppe for bærekraftig fôr. På havbrukskonferanse i Tromsø innrømmer han også å være en av dem som synes at fôr er spennende.
– Jeg synes fôr er fryktelig gøy, og har engasjert meg mye i det, sier han fra scenen.
Ikke bare gøy
Fôr utgjør også en av næringens store bærekraftsutfordringer. I Norge importeres 92 prosent av råvarene som brukes i fiskefôr til oppdrettsnæringen. Regjeringen har et mål om å øke andelen norskproduserte råvarer fra åtte til 25 prosent innen 2034 – og at alt fôret skal komme fra bærekraftige kilder.
– Fôr står for 75 prosent av laksens klimagassutslipp. Det er vår største ikke-fossile eksportinntekt, sier Hauge.
Bellona står også bak samarbeidsplattformen Råvareløftet, der de sammen med blant andre Mowi og Biomar jobber for å akselerere produksjon av nye norske fôrråvarer. Gruppen har troen på oppskalering av norskproduserte fôrråvarer fremover.
– Vi tror det er mulig å produsere 672.000 tonn ingredienser innen 2030, og 1,1 millioner tonn ingredienser innen 2040, sier Hauge.
Det som kommer ut av fisken
Hauge viser frem en oversikt som viser at de særlig har troen på biprodukter fra fiskeri, rødfisk og landbruk, insekter og tunikater som ingredienser frem mot 2030. Frem mot 2040 har de troen på en økt bruk også av bakterier og fototrofe mikroalger.
Bellona og Råvareløftet har sett på ulike alternativer til fôrråvarer. Tabell: Bellona– Lavtrofiske orgnismer som blåskjell og tunikater har vi veldig gode forutsetninger for å dyrke frem, sier Hauge.
Råvareløftet har basert seg på analyser og anbefalinger, ulike studier og råd fra mer enn 100 eksperter.
– Nå har jeg snakket en del om det som går inn i fisken. Vi må også snakke om det som kommer ut av fisken, sier Hauge.
– La oss legge bort debatten om vi skal samle opp slam. Det interessante er hvordan og til hva, fastslår han.
– Gjør klokt i å ikke vente på politikerne
– 668.000 tonn med slam er en bioressurs vi ikke på noen måte har råd til å kaste på havet, fortsetter Hauge.
Han trekker frem at slam fra havbruk inneholder store mengder karbon, nitrogen og fosfor, men også omega-3-fettsyrer og proteiner.
– Jeg snakker nok med politikere til at jeg føler meg ganske sikker på at det kommer nye insentiver og krav til oppsamling av slam i nær fremtid. Vi må ha vitenskapelig dokumentasjon på plass for å sikre at dette er trygt, og arbeide for å endre reguleringer slik at de tilpasses sirkulære bruksområder, sier Hauge, og legger til:
– Jeg vil understreke og poengtere at havbruksnæringen gjør veldig klokt i å ikke vente på politikerne.
