Investerer i 35 år gammelt anlegg.
Sammen med den daglige lederen for Kvarøy Smolt, John Morten Abelsen, står iLaks og titter ned i det som er det nye hovedavløpet til anlegget, midt i Mo Industripark (MiP). Det største røret er tilkobling for avløpsvannet fra de nye vekslerne, og det andre for diverse avrenning fra andre installasjoner.
Renseanlegg, tankhaller, kontorer og grunnarbeider går som parallelle prosesser, mens fisken lever sin vante hverdag. Hele området skal endres. De har skjært av og forsterket flere ledd, og det er mye som skal gjøres når det meste er av god gammel årgang.
– Her angriper vi på flere fronter om dagen, smiler John Morten Abelsen.
Skisse av Kvarøy Smolt.Pris på 125 millioner
Akkurat nå er de inne i en stor prosess. Alt her skal graves opp. Masse infrastruktur på plass de neste månedene. I løpet av ti-tolv dager skal dagens kontorbrakker rives, og de ansatte er over i nye midlertidige kontor. Investeringen vil komme på ca. 125 millioner kroner.
I renseanlegget som er under oppføring, kommer de sentrale styringene av det nye settefiskanlegget til Kvarøy Smolt. Her kommer alt av energistyring, nødaggregat, ny hovedstrøm og et lite verksted.
Vannet ut fra settefiskanlegget passerer over en veksler. På den ene siden går skitten oppvarmet vann, mens på den andre nytt vann i anlegget.
– Energidifferansen hentes inn på denne måten, for vi skal bruke over 40 kubikk i minuttet. Det er god økonomi. Kostnaden for oppvarming av vann er stor for et slikt anlegg, sier Abelsen.
Alt vann som har vært i karene kan gå igjennom en veksle. (Foto: Steve Hernes)Bisto andre under tørken
Vannet kommer inn via Mo Industripark sitt vannverk. Vannverket til Mo Industripark, fra Andfiskvassdraget. I Andfiskvassdraget reguleres damanleggene i Fisklausvatnet, Småvatnan og Andfiskvatnet ved bruk av fjernstyrte damluker. Fra Andfiskvatn overføres vannet til vannverket via en tunnel gjennom Mofjellet, og til brukerne i industriparken.
– Det er mange som tror at det hentes fra elva, men det hentes nesten helt opp mot svenskegrensen. Vi har i utgangspunktet egen konsesjon, men fordelen er at MiP har en overordnet konsesjon hvor mye vann de kan ta ut. Det er enorme reservoarer i Rana.
– Der andre har opplevd en vinter noe kritisk vannmessig, har vi hattnull problem. Vi har til og med kunnet gjort oppdrag på vegne av andre, når de ikke hadde vann selv. Vi har kjørt klekking og startfôring flere ganger i år, sier Abelsen.
– I vinter var det jo krise med tørke mange steder. Vår begrensing med vann, er ut av anlegget, og ikke inn, sier Abelsen.
Arbeidere fra Heia Bygg og Betong i full sving mens det er godvær og sommer på Mo.Heia Bygg og Betong, bygger blant annet energianlegget. Bruker den lokale bedriften (Imtas) på mye sveisearbeid. Haneseth på det elektriske, Anleggservice, som ligger like i nærheten med viktige konsulenttjenester. Norconsult har prosjektert energianlegget.
– Fordelen med å være lokalisert i industriparken, er nærhet til mange underentreprenører i ulike størrelser og bransjer, med veldig god kompetanse på det meste, sier Abelsen.
– Grønn uten at vi visste det
Samtidig har settefiskanlegget tilgang på spillvarme fra industriparken. Energikildene er fra nabobedriftene. Fra Elkem får de kjølevann, som går i lukkede prosesser. Dermed er det like rent når det kommer til settefisken, som inn til Elkem. Mo Fjernvarme kjører på 100 prosent resirkulert energi.
Nærheten til industrien på Mo gir fordeler.– Vi har jo vært en såkalt grønn bedrift i veldig mange år, uten at vi tenkte så mye på det. Bærekraft og de grønn energi var ikke et begrep den gang dette ble til. Dette anlegget har vært tuftet på fornybar energi i alle år. Det er litt artig å tenke på nå, når alle snakker om sirkulærøkonomi og grønn energi. Så sitter vi no her, og syns det er så selvsagt, for det er noe vi har gjort i alle år, men dog ikke vært klar over det, sier John Morten Abelsen.
– Det er noe av det vi har lyst å vise frem her, hva vi prøver å få til. Litt av grunnen til at vi bygger dette, er at vi kan bygge et anlegg der vi kan produsere mer, uten å lage et større fotavtrykk. For nå kan vi heve temperaturen i anlegget, vi gjenbruker energien og veksler den. Alt vann som har vært i karene kan gå igjennom en veksler, slik at vi kan hente ut energien, før vi kjører det til avløp. Når vi er ferdig, vil vi ha rensing på hele anlegget, med henhold på fôrrester, avføring med videre, sier Abelsen.
Daglig leder John Morten Abelsen, Kvarøy Smolt, viser iLaks de gamle karene, som nå skal erstattes.Gjenbruk av ressurser
I januar 2020 kjøpte Kvarøy Fiskeoppdrett alle aksjer i Ranfjord Fiskeprodukter, og Kvarøy Smolt ble en realitet. Slik sikrer Kvarøykonsernet hele verdikjeden fra rogn til laks.
– Nå investerer konsernet i nytt anlegg som vil komme både folk og fisk til gode, sier Gjermund Olsen i Kvarøy Fiskeoppdrett.
Gjenbruk av ressurser går som en grønn tråd gjennom Mo Industriparks bedrifter. Gjennom forprosjektet Moakvaponi undersøkes det nå om slammet fra smoltproduksjonen kan brukes som næring til å dyrke grønnsaker i stor skala inne på industriparken. Prosjektgruppen består av SINTEF, Mo Industripark, Kvarøy Smolt og BaRe avdeling Mo i Rana. Slik kan også restproduksjonen fra Kvarøy Smolt komme til nytte, og sirkelen være sluttet.
Prosjektledelsen fra Anleggservice, sammen med daglig leder slår av en prat med anleggsarbeiderne. Stig Krogli i blå skjorte, fra Kvarøy Fiskeoppdrett og helt til høyre Kjell Magne Nilsen, Anleggsservice. (Foto: Steve Hernes)Doble produksjon
– Vi har jo tidsplaner å jobbe etter, men noe blir nok litt flytende. Som med energianlegget, ønsker vi å få i gang før årsskiftet, er vi fornøyd. Ellers er målet å få gjort det meste av grunnarbeidet i løpet av sommeren. Bør være ferdig til oktober, når AKVA Group skal montere diverse installasjoner fra da. AKVA Group er leverandør av de nye stålkarene som rommer ca. 190 000 liter pr stykk. De nye karene vil nesten doble oppdrettsvolumet til fisken, sier Gjermund Olsen.
– I tillegg har vi en produksjon som skal gå. Vi må bruke det vi har tilgjengelig, og vi må nok improvisere litt. Her i karet står 300.000 fisk, som skal ut i slutten av september. Kvarøy Fiskeoppdrett er selvsagt hovedkunde, men vi leverer også til NRS og til Cermaq, sier Abelsen.
John Morten Abelsen, sjekker om alt står til med 300.000 smolt som skal levers i høst.Kvarøy Smolt har konsesjon på 5,5 millioner smolt. I høst skal de levere om lag to millioner smolt. De har 38 kar, og det er fisk i de aller fleste.
– Vi har startfôring med 34 tre-metringer, og vi driver og pumper ut suksessivt, etter hvert som vi klarer å tømme og vaske unna. Smolten ligger i hovedsak fra 70 til 90 gram, men noen også på 90 til 150 gram, sier Abelsen.
