Noen sei har gjort dette til sin spesialitet. Det er nå dokumentert i et forskningsprosjekt, der forskere systematisk i tre år har fisket og undersøkt kvaliteten på sei nær oppdrettsanlegg. I snitt hadde omtrent annenhver sei som ble fanget nær anlegg spist laksefôr, og blant dem utgjorde fôrpellets mellom 78 og 100 prosent av maten i magesekken.
Forskerne i prosjektet er fra Nofima, Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet. De fant at det var en liten forskjell i kvalitet mellom sei fanget nær oppdrettsanlegg og kontrollfisk fanget i god avstand til anlegg, men at også seien som i hovedsak har levd på laksefôr overveiende var av god kvalitet.
Samtidig hevder enkelte at denne fisken er ødelagt og uspiselig, og fiskere har rapportert om dårlig kvalitet på fangstene i nærheten av anlegg.
‒ Våre resultater samsvarer ikke med slike påstander, sier seniorforsker Bjørn-Steinar Sæther, prosjektleder fra matforskningsinstituttet Nofima.
Dette har forskerne undersøkt
Forskerne har fisket med garn nær oppdrettsanlegg på Hitra og i Ryfylke, til ulik tid på året og over en periode på tre år. På samme tid har de fisket i kontrollområder med en avstand fra anleggene der fisken i liten grad var påvirket av oppdrett. Prøvematerialet bestod dermed av villfanget sei som hadde spist laksefôr, og sei som ikke hadde det. Fettprøver de tok av lever til seien avdekket at fisken nær anlegg hadde spist laksefôr over noe tid.
Fisken ble behandlet i henhold til «Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer» fra fangst til kjøling, før forskerne evaluerte filetkvaliteten til sei som hadde spist laksefôr og til sei som ikke hadde det. Kvalitetsparametere som farge, lukt, konsistens og muskelspalting, ble målt.
Det handler om preferanser
Den tekniske kvaliteten på fileten fra begge grupper av fisk var generelt god. At magesekken er full av fôr kan gi et visuelt dårlig inntrykk når fisken sløyes. Forskerne fant en liten forskjell i kvaliteten på fileten ved at sei som hadde spist pellets var noe mykere og hadde noe mer gap mellom muskelsegmentene. Dette er også vanlig for villfisk som naturlig spiser mye i perioder med god mattilgang.
Kvalitetsforskjellene var imidlertid små, og heller ikke av avgjørende betydning for videre bearbeiding og konsum av fisken.
I prosjektet evaluerte også forskningsinstituttet NINA smak på fisken fra fangstene. I to separate smakstester mente de fleste testpersonene (74 og 91% av testpersonene) at det var en forskjell i smak mellom villfanget sei som hadde spist laksefôr sammenlignet med sei som ikke hadde det. Det var imidlertid ikke noen forskjell i hva de likte best i den første testen da fikk de servert seikaker. Men i den andre testen da de fikk servert ovnsbakt filet, foretrakk de fleste fisken som hadde spist laksefôr.
‒ Det kan altså både måles og observeres en forskjell, men når det gjelder hva som er best å spise, handler det om preferanser til forbrukeren. I vår test var det i sum seien på laksefôr som kom best ut, sier Sæther.
‒ Det viser kanskje at dette ikke trenger å være så stort problem som man kan få inntrykk av at det er, avslutter Sæther.
