– Kunstig intelligens tar oss ett steg videre

Kunstig intelligens er på vei under vannoverflaten og oppover i oppdrett, mener AKVA Groups digitale ledere.

– Det er en modningsprosess som ved et hvilket som helst annet teknologisk fremskritt, sier CDO Asle Kjetil Bratteli om bruken av kunstig intelligens i bransjen.

Kunstig intelligens (KI) kan defineres som datasystemer som lærer av egne erfaringer for å løse ulike og komplekse utfordringer. Kan systemet løse problemer, gjøre oppgaver eller vise andre kognitive funksjoner som ligner et menneskes – da kan det kalles kunstig intelligens.

iLaks er hos selskapet på Jæren for en prat med Bratteli, som er Chief Digital Officer, og Loyd Jone Andreassen, direktør for digital innovasjon, om KI.

I august kjøpte selskapet 51 prosent av Submerged. AKVA Subgmerged er et digitalt overvåkingsystem der et 3D-undervannskamera kan telle lus og måle snittvekt, temperatur og oksygennivå.

Kamerateknologien kan også bruke dataen til å gi informasjon om fiskens helse og velferd.

Fjernstyring
Blant trendene innen KI er fjernstyring og presisjonsoppdrett, forteller Andreassen. Fjerndrift, at KI styrer det som skjer der ute, kommer det mer av, sier han.

– I oljebransjen styres ting mer og mer fra land. Vi ser litt av det samme i havbruk. Vi trenger intelligens som kan tyde hva som skjer der ute, og her kommer så klart KI inn, legger Bratteli til.

– Presisjonsoppdrett er denne industriens svar på industri 4.0. Det handler om mer automatisering og bruk av data for å ta bedre beslutninger, sier Andreassen.

«Industri 4.0» er betegnelsen på den fjerde industrielle revolusjon, som blant annet kjennetegnes av digitalisering og automatisering. 

– Det har vært mye personbasert kunnskap og erfaringsbaserte justeringer. Presis data for å ta velinformerte beslutninger og kunne forutsi noe om utviklingen videre, er en ny standard, sier Andreassen.

Mindre manuelt
Andreassen påpeker at å samle inn og håndtere data er en stor del av oppdretteres hverdag.

De må gjerne følge med på informasjon fra flere ulike skjermer, og hente data fra manuelle målinger og registreringer – for så å ta beslutninger basert på dette som vil få konsekvenser for fiskens helse, vekst og fôringsregime.

– Det er erfarne, flinke folk, men med KI-prosessering vil personen få mer presis data og presise råd, slik at de kan ta bedre beslutninger. En større del av arbeidet kan foregå i bakgrunnen, slik at man ikke trenger å følge med på alt manuelt, sier Andreassen.

Maskin pluss menneske
«The secret to digital is analog», står det på presentasjonen bak Andreassen. KI er sterkest i kombinasjon med menneskelig erfaring, forklarer Bratteli.

– Det er når man kombinerer innsikten fra KI, med innsikten til dem som jobber i ulike roller i oppdrett, at vi virkelig får utnyttelse av dette, sier han, og fortsetter:

– Skal man utnytte KI, på tvers av alle bransjer, dreier det seg egentlig om mennesker. Om man kombinerer sjakk-kunnskapene til en proff spiller med KI, slår man Magnus Carlsen. Men det gjør man ikke med KI alene.

KI kan altså samle data, omforme det til innsikt og lære av det. Sammen med menneskelige observasjoner, kunnskap og erfaringer, kan det brukes til å gjøre handlinger for å optimalisere og forbedre driften på anlegg.

Systemene kan for eksempel bruke historiske data for å designe optimale fôringsstrategier. Blant annet kan det følge med på hvor mange pellets som spises og hvor mange som går tapt. I en forlengelse av teknologien kan gjerne KI til slutt starte og stanse fôring selv, basert på hva den har lært.

– KI vil ha en stor rolle fremover i oppdrett. Alt fra å gi råd og simulere i forkant hva resultatet av ulike forløp kan være, til å automatisere heler eller deler av prosesser. I fremtiden kan vi snakke om autonom drift, sier Bratteli.

En modningsprosess
Ved hjelp av KI og å overvåke fiskens oppførsel kan man for eksempel se tegn til sykdomsutbrudd før det skjer, forklarer Andreassen. Da kan man aktivt gå inn og ta grep før et eventuelt utbrudd og smitte til andre lokaliteter.

– Det kommer løsninger fremover som tar pulsen på merden, vannets oksygeninnhold, om det er sykdom, og som gir mer objektiv innsikt i hva som skjer under overflaten, utover det man ser med sine egne øyne.

KI kan også bidra til redusert opplæringstid av nye fôrere, og bedre vannkvalitet og ressursbruk gjennom optimalisert fôring.

– Det kan brukes som en liten assistent i jobben din, sier Andreassen.

Når det gjelder digitalisering og industri 4.0, er havbruk i en tidlig modningsfase, sett opp mot andre industrier, ifølge Andreassen og Bratteli.

– Har dere opplevd skepsis eller motstand mot kunstig intelligens i bransjen?

– Det er alltid en sunn skepsis til bruk av dette. Det går jo litt på tvilen om KI kan gjøre like gode vurderinger, for eksempel i foring, som oppdretteren selv, sier Andreassen.

Bratteli legger til:

– Det er viktig at KI er, og oppfattes som, en hjelp og ikke en trussel. Oppleves det ikke som en nyttefaktor, men en trussel, så flyr det ikke. Noe av utfordringen med KI er å gjøre det forståelig. Har man ikke tillit til infoen den gir, vil man fortsatt sitte og følge med på alle skjermene.

AKVA Group er global totalleverandør innenfor sjøbaserte, landbaserte og digitale løsninger. Selskapet har i underkant av 1.500 ansatte. De har vært en aktør innen teknologi i 40 år. Seks av ti oppdrettere bruker deres digitale løsninger for å behandle biologiske data, opplyser Bratteli.

– Kunstig intelligens tar oss ett steg videre, fastslår Andreassen.