At bøkene er skrevet av historikere bør ingen tvile på. Historikere er gjerne opptatt av å finne årsakene til utviklingstrekk, og ikke mindre enn en tredjedel av bokens 427 sider er spandert på perioden 1850-1973.
Boken er rikt illustrert med både bilder, presseklipp og grafer, og serverer en rekke anekdoter og ufortalte historier. Den er ført i pennen av Edgar Hovland, Dag Møller, Anders Haaland, Nils Kolle, Bjørn Hersoug og Gunnar Nævdal – faglige tungvektere på hver sine felt.
Veksthistorie
Her guides leserne gjennom det tidlige avlsarbeidet, de første famlende gründere, utviklingens dreining fra ørret til laks til det kommersielle gjennombruddet på midten av 1970-tallet. Deretter tas en med på himmelferden der lakseoppdrett løftes fra å være en binæring for fiskerbønder til å bli en industri og bærebjelke i norske og etterhvert mange internasjonale kystsamfunn.
Vi følger næringen gjennom en nær halsbrekkende vekst: Med flyfrakt til fjerne himmelstrøk, utvikling av avlsarbeid, fôrteknologi, sushi-marked, lakseberg og bankkrise. Næringen møter nær-døden-opplevelser i innfrysing, handelshindringer og hissige sykdommer, som overvinnes med kløkt og smarte løsninger. Prinsippet én-mann-én-konsesjon forlates, næringen konsolideres og utvikler etterhvert tunge børslokomotiver. Selv om fokuset er på laks og delvis ørret, streifer boken avslutningsvis også gjennom landets øvrige oppdrettsarter.
Kosmetiske feil
Den er grundig skrevet, men skjemmes dessverre av en del unøyaktigheter og feil. Feil som burde vært luket bort fra et bokprosjekt med en budsjettramme på astronomiske 40 millioner kroner.
Les også: Ødsling med bokpenger
* – Norges fiskeri og kysthistorie er et banebrytende verk
Her kan vi blant annet lese om «Firda Management i Selje og Austevoll Havfiske i Gulen» og at Pan Fish hadde produksjon i Chile. Vi kan også lese at produksjonskostnadene rundt årtusenskiftet varierte mellom 10,90 og 36 kroner kiloet – uten at det er spesifisert om dette er hel laks ved not eller sløyd laks i kasse. Når dette sammenstilles med eksportpriser (for sløyd og pakket fisk) er det lett å ramle av lasset.
Det vies rikelig av plass til forskning, forvaltning og organisasjoner. I siste halvdel av boken kan vi lese om de multinasjonale fiskeoppdretterne, mens næringens virkelige pionérer ikke får like stor plass som de gjerne har fortjent. Nettopp denne mangelen inspirerte undertegnede til å lage en artikkelserie som tok for seg mange av disse nøkkelpersonene:
* Pionérene: Ove og Sivert Grønnevet
* Pionérene: Bolstad og Holmefjord
Bokens form er ikke utpreget kommersiell, og det er ingen tvil om at den henvender seg til menigheten. Den synes ikke å ha ambisjoner om å nå et stort publikum utover oppdretternes egne rekker. Akkurat det gjør den lærerik også for de av oss som har jobbet noen år her allerede, men det betyr også at den ikke kan bidra til historiefortelling og omdømmebygging slik vi for eksempel har sett i oljesektoren. Og nettopp omdømme er en flaskehals som gjentatte ganger fremheves i boken.
Oppslagsverk
Tross noen skjønnhetsfeil er «Over den leiken ville han rå» et utmerket oppslagsverk, noe som har vært en mangelvare i oppdrettsnæringen. 55 år etter at Karstein Oddmund og Olav Vik satte ut smolt i flytekasser i Sykkulvsfjorden var det på høy tid at landets nest viktigste eksportnæring fikk dokumentert sin historie i et skikkelig bokverk.
