Bekjempelse av lakselus er en av de store utfordringene i oppdrettsnæringen. Lakselus er et krepsdyr som finnes naturlig i sjøen og lever bare på laksefisk. Hvis det blir for mye lakselus kan det skade både fisken i anleggene og viltlevende bestander av laksefisk. Derfor skal lakselusnivået i anleggene holdes lavt, grensen er 0,5 hunnlus per fisk i anlegget. Dette har blitt vanskeligere de siste årene fordi midlene mot lakselus blir stadig mindre effektive, skriver Mattilsynet på sine hjemmesider.
Krevende sommer
Etter våravlusingen har smittepresset i mange områder generelt vært høyt både mot oppdrettsanlegg og sjøørret. Presset har vært spesielt høyt i områder med mye oppdrettsfisk.
De aller fleste lokaliteter har ligget under lakselusgrensen det meste av tiden, men mange anlegg har vært over grensen en og annen uke. I gjennomsnitt har ca. 7,5 prosent av lokalitetene ligget over grensen i ukerapportene i 2014, varierende fra to til 15 prosent.
– Nivået av overskridelser varierer selvfølgelig betydelig, men at 10 til 15 prosent av anleggene i perioder overskrider tillatt grense, er for mye, sier Landsverk.
Bekjempelsen har kostet
Å holde nivået nede, spesielt fra juni og utover har for mange vært krevende, og det har blitt behandlet mye.
– Oppdretterne har i mange tilfeller kun utslakting som alternativ til å behandle for å overholde grensen. Antall behandlinger og forbruk av legemidler har økt, selv om mange har valgt frivillig utslakting, sier Landsverk.
Synkende og dårlig effekt av lakselusmidlene blir forsøkt kompensert med kombinasjonsbehandlinger, økte doseringer og lenger behandlingstid.
– I mange tilfeller er ikke dette i tråd med terapianbefalinger og anbefalinger fra produsentene. Mange har også hatt episoder av redusert fiskevelferd og økt dødelighet under og etter behandling. Det gjelder spesielt når hydrogenperoksid har vært brukt, forteller Landsverk.
Effekten av kompenserende tiltak avtar. Dermed er oppdrettsnæringens mulighet til å kontrollere lakselusenivåene med medikamenter betydelig redusert for store deler av kysten.
– Dessuten tar utviklingen av ikke-medikamentelle lang tid, og det vil ta år før disse metodene utgjør en større andel av lakselusekontrollen, legger hun til.
Mye lakselus på sjøørreten
Foreløpige data fra Havforskningsinstituttets overvåking av lakselus på vill laksefisk indikerer at mye av laksesmolten langs norskekysten sannsynligvis kom seg ut av fjordene uten for høye lakselusebelastninger.
Utover i juni og juli økte lakselusenivåene på sjøørreten betydelig i store områder fra Hordaland til Helgeland i Nordland. Smittepresset mot sjøørret utover sommeren var generelt høyt og mye av sjøørreten som ble fanget utover i juni og juli hadde infeksjonsnivåer som sannsynligvis er skadelig for enkelte stammer.
Styrket innsats fra Mattilsynet
Mattilsynet har i år igjen prioritert og forsterket innsatsen på lakselusområdet.
– Vi har prioritert oppfølging av anlegg, koordinert innsatsen internt og strammet inn virkemiddelbruken. Vi har også vært tydeligere overfor oppdretterne på hvilke forventninger vi har til dem og hvilke reaksjonsmåter vi ville bruke, sier Landsverk.
Oppdrettsnæringen har tatt signalene fra Mattilsynet alvorlig. Likevel har Mattilsynet pålagt flere anlegg å iverksette tiltak mot lakselus så langt i år enn i 2013. Antall pålegg om utslakting på grunn av lakselus er omtrent det samme som i fjor.
Utfordringen med stadig mindre effektive midler har vart i så mange år og oppdrettsnæringen burde ha tilpasset seg situasjonen.
– Lakselussituasjonen begynner i mange områder å komme ut av kontroll. Mattilsynet vil derfor i kritiske områder vurdere å redusere antall fisk i sjøen, sier Landsverk.
– Dessuten haster det med å få på plass alternative metoder. Det arbeidet må intensiveres ytterligere. Nøkkelen til løsning ligger først og fremst her og ikke i mer regulering og tilsyn, avslutter Landsverk.
