– Det er fremdeles problemer med økt medikamentell behandling og resistens. I tillegg er vi bekymret for dårligere fiskevelferd og smitte av lakselus til sjøørret. Dette er problemer vi også så i fjor, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet.
Bekjempelse av lakselus er en av de store utfordringene i oppdrettsnæringen. Lakselus er et krepsdyr som finnes naturlig i sjøen og lever bare på laksefisk. Hvis det blir for mye lakselus kan det skade både fisken i anleggene og viltlevende bestander av laksefisk. Derfor skal lakselusnivået i anleggene holdes lavt, grensen er 0,5 hunnlus per fisk i anlegget. Dette har blitt vanskeligere de siste årene fordi midlene mot lakselus blir stadig mindre effektive.
Krevende sommer
I 2014 har sjøtemperaturen langs store deler av kysten ligget 0,5 – 2 grader over gjennomsnittet for de siste fem årene. Dette har bidratt til en krevende lusesituasjon. Året startet med mye uvær, vanskelige behandlingsforhold og mindre koordinert vinterbehandling. Dette ga en dårlig «lusestart». De fleste steder tok dette inn igjen i vårbehandlingen, og vi anser den som stort sett vellykket. Mange anlegg opplevde imidlertid at det kom nye påslag umiddelbart etter vårbehandlingen og at smittepresset holdt seg ganske høyt utover sommeren. Etter våravlusingen var smittepresset i mange områder generelt høyt både mot oppdrettsanlegg og sjøørret.
De aller fleste lokaliteter har ligget under lakselusgrensen det meste av tiden, men mange anlegg har vært over grensen en og annen uke. I gjennomsnitt har ca. 8,8 prosent av lokalitetene ligget over grensen i ukerapportene i 2014, varierende fra 2 til 15 prosent. Det skal også sies at omtrent 55 prosent av anleggene ukentlig ligger under 0,1 lakselus per fisk.
– Nivået av overskridelser varierer selvfølgelig betydelig, men at 10 til 15 prosent av anleggene i perioder overskrider tillatt grense, er for mye, sier Landsverk.
Bekjempelsen har kostet
Å holde nivået nede, spesielt fra juni og utover, har for mange vært krevende, og det har blitt behandlet mye. – Antall behandlinger og forbruk av legemidler har økt, selv om mange har valgt frivillig utslakting i stedet for ny behandling, sier Landsverk.
Synkende og dårlig effekt av lakselusmidlene blir forsøkt kompensert med kombinasjons-behandlinger, økte doseringer og lenger behandlingstid.
– I mange tilfeller er ikke dette i tråd med terapianbefalinger og anbefalinger fra produsentene. Mange har også hatt episoder av redusert fiskevelferd og økt dødelighet under og etter behandling. Det gjelder spesielt når hydrogenperoksid har vært brukt, forteller Landsverk.
Etter hvert avtar effekten av disse tiltakene også. Dermed er oppdrettsnæringens mulighet til å kontrollere lakselusenivåene med medikamenter betydelig redusert for store deler av kysten.
– Utviklingen av ikke-medikamentelle metoder tar tid, og det vil ta år før disse metodene utgjør en større andel av lakselusekontrollen, legger hun til. Utover høsten ser det ut til at behandlingsaktiviteten har vært noe redusert.
Mye lakselus på sjøørreten
Oppsummert indikerer rapporten fra Havforskningsinstituttet at det meste av laksesmolten langs norskekysten sannsynsligvis har kommet seg ut av fjordene uten for høye lusebelastninger. I Romsdal og Namsen var laksen noe mer utsatt, spesielt sent utvandrende smolt.
Infeksjonsnivået på sjøørret økte utover sommeren. I områder uten nærliggende oppdrettsaktivitet var økningen lav til moderat og antas ikke å ha hatt betydelig populasjonsreduserende effekt på sjøørret. I de fleste andre undersøkte områder ble det funnet svært høye nivåer av lakselus på sjøørreten utover sommeren. Det høye infeksjonsnivået som ble observert ventes å ha en betydelig negativ effekt for sjøørret over store geografiske områder.
Styrket innsats fra Mattilsynet
Mattilsynet har i år igjen prioritert og forsterket innsatsen på lakselusområdet.
– Vi har prioritert oppfølging av anlegg, koordinert innsatsen internt og strammet inn virkemiddelbruken. Mattilsynet annonserte i sommer at vi ville vie spesiell oppmerksomhet til forsvarlig legemiddelbruk og internkontroll. I tillegg vil Mattilsynet ta i bruk inndragning eller reduksjon av tillatt MTB for en periode, på lokaliteter som åpenbart ikke greier å kontrollere lusenivået. Vi har også vært tydeligere overfor oppdretterne på hvilke forventninger vi har til dem og hvilke reaksjonsmåter vi ville bruke, sier Landsverk.
Oppdrettsnæringen har tatt signalene fra Mattilsynet alvorlig. Mattilsynet har også vært raskere til å følge opp overtredelser og har pålagt flere anlegg å iverksette tiltak mot lakselus så langt i år enn i 2013. Antall pålegg om utslakting på grunn av lakselus er omtrent det samme som i fjor.
Utfordringen med stadig mindre effektive midler har vart i mange år og utvikling og etablering av ikke-medikamentelle metoder har ikke gått så fort som en kunne håpe. – Lakselussituasjonen er i perioder ikke under kontroll i en del områder. Mattilsynet vil derfor vurdere å redusere antall fisk i sjøen i kritiske områder, sier Landsverk.
– Dessuten haster det med å få på plass alternative metoder. Det arbeidet må intensiveres ytterligere. Nøkkelen til løsning ligger først og fremst her og ikke i mer regulering og tilsyn, avslutter Landsverk.
