Fiskehelseselskapet STIM anbefaler myndighetene om å gå bort fra kravet om karantene for havbruksfartøy.
Det går fram av et notat fra STIM til fiskeri-og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), som iLaks har fått innsyn i.
Det er Henrik Hareide (COO Kunnskapstjenester) og Hans Petter Kleppen (forskningsdirektør), som står bak notatet på totalt 13 sider. Førstnevnte har for øvrig tidligere jobbet for brønnbåtrederiet Sølvtrans og vært seksjonssjef i Fiskeridirektoratet.
– Ikke faglig begrunnet
Myndighetene stiller i dag krav om karantene for brønnbåter ved visse typer overgang mellom oppdrag.
Ifølge transportforskriften § 20 skal brønnbåter i hovedsak rengjøres og desinfiseres mellom oppdrag, og gjennomgå en karantenetid. Karantenetiden skal være på minst 48 timer fra rengjøringen er attestert.
Det eksisterer ikke et tilsvarende generelt krav til servicefartøy, men PD-forskriften § 10 stiller krav til rengjøring og desinfeksjon av servicefartøy, som forlater PD-sonen.
Disse karantenebestemmelsene mener STIM må endres.
«Kravene er ikke faglig begrunnet og det er ikke gjort kost-nytte vurderinger som forsvarer bruken av slike kostbare og inngripende virkemiddel som det å ta et fartøy i havbruksnæringen ut av bruk i 48 timer», skriver Hareide og Kleppe i notatet.
Mener biosikkerheten har blitt svekket
De to i STIM viser videre til at begrunnelsen for karantene har endret seg fullstendig fra første gang det det ble benyttet i 2012 og frem til i dag. Det trekkes blant annet fram at ved siste innstramming av karantenekravet i 2019 var begrunnelsen at det vil føre til lengre virketid for desinfeksjonsmiddelet enn ordinær rengjøring og desinfeksjon.
«Mattilsynet har ikke et faglig grunnlag for denne vurderingen», gjentar duoen og legger til:
«Det er heller ikke holdepunkter for å hevde at karantenetiden vil medføre en naturlig nedbryting av smittestoffene».
Hareide og Kleppen mener karantenekravet faktisk kan ha hatt motsatt effekt ved at det har svekket biosikkerheten. Dette fordi det er etablert en mangelfull standard for hvordan man skal håndtere risiko for smittespredning via brønnbåtens brønner og sirkulasjonssystem, ifølge de to.
Anbefaler å droppe karanetenekravet
Hareide og Kleppen skriver videre at Mattilsynet vurderer forholdsmessigheten ved karantene på feil måte når de ser kostnadene for aktørene som må gjennomføre karantene opp mot kostnadene ved større sykdomsutbrudd i nye regioner.
«Slik vi ser det må forholdsmessigheten vurderes ut fra hvilken verdi karantene har som forebyggende virkemiddel. Vi har videre vist at Mattilsynet ikke har presentert et kunnskapsgrunnlag som dokumenterer en slik verdi, og at det er lite sannsynlig at de vil kunne legge fram slik dokumentasjon. Innføringen av kravene om karantene er ikke utredet, og i all hovedsak heller ikke vært gjenstand for en ordinær høringsprosess. Vi kan ikke se at myndighetene har grunnlag for kravet om karantene for brønnbåter og servicebåter ved overgang mellom visse typer oppdrag, og anbefaler at en går bort fra dette kravet», heter det avslutningsvis i notatet.
Ber Mattilsynet redegjøre
Nærings- og fiskeridepartementet har i etterkant bedt Mattilsynet om å redegjøre for kunnskapsgrunnlaget for og effekten av karantene etter vask og desinfeksjon, slik det er krav om i regelverket.
«Brønnbåter og servicebåter utgjør en viktig risikofaktor knyttet til smittespredning i oppdrettsnæringen. Samtidig kan tilgangen på denne ressursen til tider være knapp, og mangel på tilgjengelige brønnbåter og servicebåter kan i seg selv være en risiko for økt smittespredning», skriver departementet i brevet til Mattilsynet.
iLaks har bedt om en kommentar til saken fra Mattilsynet.
