Kraftig skyts fra næringen: – Forslagene i Havbruksmeldingen er ikke en gang halvferdige

Næringsforeningene og Sjømatbedriftene kommer med hard kritikk av Havbruksmeldingen, som de mener vil skape stor usikkerhet i næringen og rokkere ved verdisettingen av selskapene.

Etter tirsdagens høring i Stortingets næringskomité har næringsorganisasjonene fortsatt lite til overs for regjeringens forslag til ny havbrukspolitikk. Både Næringsforeningene i Norge og Sjømatbedriftene retter kraftig kritikk mot manglende konsekvensutredning og uklar retning.

– Forslagene i meldingen er ikke en gang halvferdige. Man kaster dagens system, men det som foreslås i stedet er ikke gjennomførbart, sier Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk leder i Næringsforeningene i Norge.

Robert Holmøy Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, er på samme linje:

– Tiltakene som er fremmet er altfor dårlig utredet. Det er et kjempeproblem, rett og slett fordi vi ikke vet hvilke konsekvenser dette vil ha for miljø, næring eller samfunn.

Les også: Om Havbruksmeldingen: – Fortsatt en del usikkerhet

– Vet ikke hva man sier ja til
Nilsen peker blant annet på følgende forhold som han mener ikke er godt nok utredet i regjeringens forslag:

• Modellen for beregning av lakselusutslipp er ikke robust nok.
• Konsekvenser for verdien av dagens tillatelser er uklare.
• Virkninger for leverandørindustrien, samfunnøkonomi og havbruksfondet er ikke vurdert.
• Auksjonssystemet for nye tillatelser er ikke definert.
• Konsekvensen av å gjøre tillatelsene artsnøytrale er ikke utredet, og vil sannsynligvis medføre full stopp for nye arter og tillatelsene vil bli priset som laksekonsesjoner i auksjonene.

– Listen er lang, for lang. Dette er ikke tilstrekkelig grunnlag for Stortinget til å ta en prinsippavgjørelse. Man vet rett og slett ikke hva man sier ja til, sier Nilsen.

Han advarer også mot mulige produksjonsfall:

– Små aktører vil få problemer med å finansiere nye anlegg for å møte krav om redusert luseutslipp. De kan bli nødt til å redusere produksjonen.

Les også: Utbredt misnøye over Havbruksmeldingen

Frykter «luse-tradere»
Robert Holmøy Eriksson i Sjømatbedriftene mener regjeringen beveger seg bort fra både Havbruksutvalgets anbefalinger og næringens behov:

– Dagens selskap-MTB bør bestå slik Havbruksutvalget foreslo. Dagens trafikklyssystem har vært mislykket og må erstattes, men det må skje på en forsvarlig måte. Det å fjerne selskapets MTB og samtidig innføre omsettelige lusekvoter som skal re-allokeres mot vederlag, skaper usikkerhet og vil svekke verdien av selskapene.

Han advarer om at endringene kan føre til at en ny bransje blir skapt:

– Jeg frykter det samme som enkelte andre har påpekt, nemlig at man her vil få en ny bransje: luse-tradere.

Sjømatbedriftene er også kritiske til at meldingen ikke sier noe konkret om arealtilgang – et tema som stadig oftere løftes frem som en flaskehals for videre vekst i næringen.

Begge organisasjonene viser til at de selv har fremmet alternative forslag. Sjømatbedriftene har blant annet sendt inn en modell for miljøfleksibilitet med tilhørende forskrift, som de mener kan iverksettes umiddelbart som en mellomløsning frem til en ny og mer gjennomarbeidet politikk er på plass.

Ber om ny melding
Begge organisasjonene mener veien videre må innebære en ny vurdering.

– Et bredt sammensatt utvalg med representanter fra næringen og forvaltningen bør gjennomføre en grundig analyse og komme med et balansert og kvalitetssikret forslag, sier Nilsen.

Holmøy Eriksson er enig:

– Det er åpenbart et behov for å sende meldingen tilbake og legge frem en ny som gir et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Samtidig må vi raskt komme i gang med offensiv satsing på miljøfleksibilitet. Sjømatbedriftene har allerede sendt inn et konkret forslag med ferdig forskrift som kan iverksettes umiddelbart.

Les også: Her er hovedpunktene i den nye Havbruksmeldingen