2025 er valgår. Og da kan det komme endringer i rammebetingelsene.
Det var upåklagelig interesse å spore da KPMG og Kontali tirsdag morgen inviterte til et dypdykk i produktivitet, skatt og forvaltning i norsk havbruk. Blant de fremmøtte i KPMGs lokaler på Fjøsangerveien i Bergen var representanter fra Grieg Seafood, Blom Fiskeoppdrett, PwC, NHH, Sekkingstad, DNB og Benchmark.
Etter at Kontalis sjefsanalytiker Ragnar Nystøyl kunne berette om svakhetstegn innen produktivitet for den norske laksen, bega revisor- og rådgivningskjempen KPMG seg inn på både beskrivelse av nåtid og spådommer for fremtiden om skatter og forvaltning i næringen.
KPMG var representert av advokat Mette Remø, med fartstid fra Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, og Pedro S. Leite, som har mangeårig ledererfaring fra Marine Harvest (nå Mowi).
Incentiver
Duoen påpekte at fiskeriministeren har uttalt at dagens regelverk ikke har nok incentiver til verken å forbedre dyrevelferd eller miljøpåvirkning. Leite bemerket at det var tildels stor politisk uenighet om visjonene for norsk havbruk.
– Det fremstår som om vi ikke har en nasjonal strategi [om havbruk]. I hvertfall har ikke jeg sett det, sa han.
Rammebetingelsene består av havbruksreguleringer og skatter/avgifter.
– Aksjerabatten har gått ned, som gjør at grunnlaget en betaler skatt for har økt. Både formueskatt og utbytteskatt har økt, sa Leite.
Staten forsyner seg med inntekter i flere runder.
– Under siste auksjon [for konsesjoner] betalte en i snitt 300.000 kroner per tonn. Ingen andre land gjør dette. Spørsmålet er om en henter inn grunnrenten to ganger, sa Leite.
– FAO sier at hvis grunnrenteskatten skulle fjernes, vil Norges produktivitet gå opp med syv prosent. Hvis den opprettholdes, vil den, gitt lavere investeringer, reduseres med ni prosent, fortsatte Leite, før han la til: – Dette er det altså FN, ikke næringen, som sier.
Investeringsfrys
Den største effekten av innføringen av grunnrenteskatt for havbruk har vært investeringsfrys i næringen. Denne har en størrelse som er mange ganger større enn skatteprovenyet.
– Først var det 40 milliarder kroner på hold. Etterhvert har en satt i gang investeringer, på 9,2 milliarder, så nå er det vel 30 milliarder på hold. Det er det som er satt på hold. Men noen av disse investeringene kan være skrinlagt, sa Leite.
Remø fremhevet flere mulige [kommende] avgifter som er omtalt av Havbruksutvalget:
- lakselus
- kobber
- rømt fisk
- utslippskvoter
- dårlig fiskevelferd
– Dette er ment som effektivitetsfremmede skatter. Dette er noe som vi ikke ser bortifra kan komme fremover, sa hun.
Miljøfleksibilitet
Det knytter seg stor spenning til regjeringens ambisjoner for norsk havbruk, ikke minst knyttet til miljøfleksibilitet eller miljøteknologiordning.
Les også: Eides månelanding: – Hvis vi kan få til dette i sjø – hvorfor skal vi gjøre det på land?
– Denne skal komme innen utløpet av 2024. Det er i hvertfall det som er blitt sagt, sa Remø, vel vitende at det er drøyt halvannen måned til nyttårsaften.
– Denne ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk, må redusere lusepresset, bør gi incentiver for å ta i bruk lav- eller nullutslipppsteknologi og bør omfatte alle eksisterende og fremtidige tillatelser, sa hun, og viste til flere utspill knyttet til konvertering av konsesjoner – fra åpne merder til lukkede anlegg.
Havbruksutvalgets melding forventes fremlagt for Stortinget til våren.
– Det er ventet at dyrevelferd vil bli en viktig del av denne meldingen, se Remø.
Det er også ventet stortingsmeldinger på havbruk til havs og landbasert oppdrett i nært forestående fremtid.
Krystallkule
Særlig som brems for investeringer i sektoren er grunnrenteskatten sentral. Hva vil skje her?
– 2025 er et valgår. SV vil øke skatten, til 35 prosent. Høyre vil redusere den, til 15 prosent. Litt avhengig av utfallet av valget er spennet mellom 15 og 35 prosent, resonnerte Leite.
– SV vil også fjerne bunnfradraget. Det er ikke foreslått å inflasjonsjustere det. Dermed kan det reduseres over tid, siden verdien av bunnfradraget blir lavere ettersom tiden går, sa Leite.
– Vil lakseprisrådet avskaffes? spurte han retorisk. – Spørsmålet er om de klarer å sette priser. Jeg har i hvertfall ikke sett noen priser.
– Justeres produksjonsavgiften årlig? Hvis denne økes fremover, fjernes effekten av bunnfradraget.
KPMG-duoen bega seg deretter inn på ganske konkrete spådommer for forvaltningen av norsk havbruk i årene som kommer:
– Vi er ganske sikre på at det blir økt regulering. Det blir færre spesialtillatelser og regulering gjennom driftskrav. Fiskevelferd og -helse vil få større vekt. Krav til datadeling. Miljøavgifter. Økt fokus på internkontroll og risikostyring. Mer helhetlig havbruksforvaltning. Flere valg til produksjonsteknologi, sa Remø.
– Lakseprisrådet avskaffes – det får de ikke til å fungere. Grunnrenteskatten beholdes – med lavere sats. Ingen partier har tatt initiativ til å fjerne den, sa Leite.
Mette Remø i samtale med Torben Foss. Foto: Aslak Berge
