Koronas svarte svane

Årets markedsjokk setter både kjøpere og selgere av laks på en stor prøve.

Det var Krim-krise. I begynnelsen av mars 2014 advarte iLaks om at en svart svane kunne ramme laksemarkedet. Et marked preget av «lavt utbud av fisk, raskt økende etterspørsel og få muligheter til å øke tilbudssiden de kommende år» var truet.

I Øst-Ukraina sponset Russland lokale separatisters krig i nabolandets rikeste industriregion. I sør annekterte russerne Krimhalvøya.

Verden holdt pusten.

Svart svane
Den såkalte Black Swan-teorien går ut på at en overraskende hendelse med svært store ringvirkninger inntreffer. Det må være en sjelden hendelse som er vanskelig å forutsi og som er lite sannsynlig.

Begrepet blir hyppig brukt i historie, finans, vitenskap og teknologi, og viser gjerne til en statistisk extreme outlier – en statistisk observasjon helt på utsiden av normale forventninger, siden ingenting i historien skulle peke på denne sannsynligheten. Samtidig må den ha i seg et potensiale til å forårsake svært omfattende konsekvenser. Så snart en svart svane er identifisert, vil observatører i etterpåklokskapens lys søke å rasjonalisere og forklare denne som om den kunne vært forventet.

Teorien ble lansert av forfatter Nassim Nicholas Taleb i boken Fooled By Randomness som ble utgitt i 2001. Han viser til hendelser som utviklingen av internett, PC, men også utbruddet av første verdenskrig og angrepene 11. september 2001 som eksempler på svarte svaner.

Eskalerte
Krim-krisen eskalerte raskt.

Den 17. juli 2014 ble flight MH17 fra Malaysia Airlines truffet av en bakke-til-luft rakett over Øst-Ukraina. Alle de 298 ombord omkom. Vesten, EU og NATO, plasserte ansvaret i Kreml. Med tunge økonomiske sanksjoner som svar.

I begynnelsen av august stengte president Putin Russlands grenser for en lang rekke matvarer fra Vesten. Deriblant norsk oppdrettslaks. Russland var på dette tidspunkt Norges største kjøper av laks, med en import av mer enn 100.000 tonn årlig.

Med den største kjøperen ute av markedet falt lakseprisen tungt. På seinhøsten sto spotprisen i 30 kroner – et fall på 40 prosent fra toppnoteringene i første kvartal.

Seks år etter er det russiske markedet fortsatt stengt for laks fra europeiske, amerikanske og canadiske produsenter.

Absorbert
Det lignet en svart svane.

Men ikke helt. Laksemarkedet tok seg opp igjen. Særlig siden produsentlandene ikke maktet å øke tilbudet. Bortfallet av Russland ble absorbert av økende etterspørsel fra andre og nye kjøpere.

Hvis krisen i Ukraina for fem år siden var en svart svane, var den bare småtterier mot det vi har sett i år. Korona-utbruddet, ringvirkningene av den, og ikke minst internasjonale myndigheters kollektive tiltak mot smittespredning, har bygget opp et markedsjokk som savner sidestykke.

Det såkalte HoReCa-segmentet, hotell, restaurant og catering, er normalt en massiv kjøper av laks. Det segmentet har implodert. Det er nesten borte.

Oversjøiske markeder er sterkt redusert som en funksjon av at det meste av verdens flyfrakttilbud er innstilt.

Lagre – i sjø og på land
Oppdretterne takker høyere makter for at korona-krisen har rammet dem på et tidspunkt der de har sesongmessig lave slaktevolum og ledig kapasitet i merdene. Fisken kan stå i lengre i sjøen. Den må ikke tas opp med en gang.

Men står den lengre i sjøen, blir den større. Det blir mer laks å selge. I et marked som allerede er godt forsynt. Lave salgsvolumer til tross, lakseprisen har falt tungt, med 35 prosent, siden januar.

Det er ikke bare i sjøen varelagrene øker. En raskt stigende beholdning av laks har inntatt fryselagre både i Norge og i utlandet. Denne fisken blir ikke borte. Den vil ligge som en klam hånd over markedet i lang tid.

Likviditet
For lakseoppdretterne responderer på sedvanlig vis i kriser. De fryser inn fisk. Flere av dem har kansellert eller utsatt utbytter. Noen har også forlenget kredittidene til sine leverandører.

Cash is king. Her gjelder det å holde kruttet tørt.

Blir det virkelig ille, må de trekke i nødbremsen. Da må de kverne opp smolt. Og hente ekstern finansiering.

Vi er ikke der ennå. Og det er slett ikke sikkert vi kommer dit heller.