Kontali venter svak etterspørselsvekst i 2026

Verdien av omsatt laks har stått stille siden 2022, og Kontali forventer et nytt år preget av presset kjøpekraft, krevende markeder og økt prissensitivitet.

– Ser vi på hvor vi kommer fra, har etterspørselsutviklingen vært ganske svak en periode. Verdien av omsatt fisk har stått stille siden 2022. Det har vært beskjeden etterspørselsvekst globalt. Kina har vært bra, men Europa har vært svakt, sier analysesjef Philip Scrase i Kontali.

Han peker på at prisfallet i råvaren ikke har nådd forbrukeren.

– Råvareprisene har falt, men mye av dette har blitt absorbert i verdikjeden. Konsumenten har ikke fått full effekt av lavere priser. Laksen i butikkhyllen er omtrent like dyr.

– Prisen er nøkkelen
Scrase beskriver et marked der forbrukerne i økende grad velger bort dyrere proteiner.

– Det er tydelig prissensitivitet. I Europa og USA ser vi at hvitfisk har blitt dyrere enn laks på grunn av kvoter og råvaretilgang. Samtidig er kjøpekraften presset, og det gjør konsumentene mer prisbevisste.

Han mener substitusjon skjer i større grad enn næringen ofte antar.

– Vi ser også substitusjon innenfor sjømat. Vegetabilske innsatsfaktorer til laks har falt i pris, men det treffer andre proteiner raskere enn laks på grunn av produksjonssyklusen. I EU har man dessuten en landbrukspolitikk som beskytter andre proteiner. Det gjør sammenhengen mellom innsatsfaktorkostnader og sluttpris mindre tydelig.

– Prisen er nøkkelen. Vi ligger i nedre del av konsensus på pris, og det henger sammen med at vi er avmålte til etterspørselen. Kontali tar ikke stilling til om en pris er «attraktiv» – vi vurderer bare om den er høy eller lav. Vi må være objektive, fordi vi har kunder i hele verdikjeden, legger Scrase til.

USA er det svakeste markedet, mens Kina trekker i motsatt retning.

– USA er på den svake siden, Kina på den sterke. De to effektene balanserer hverandre. Men prisene vi har sett i spotmarkedet de siste ukene viser hvor sårbar produsenten er når enkelte markeder faller bort.

Les også: Kontali: – Chile sliter med å konkurrere med norsk laks i Kina

Storsmolt peker seg ut som den viktigste vekstmotoren
Scrase mener landbasert produksjon vil bidra til tilbudsveksten, men i begrenset omfang.

– Landbasert vil gi litt volum, men i mer normal størrelse – ikke storfisk. Det er viktig å understreke at landbasert ikke vil gi store utslag i global markedsbalanse. Lokalt kan det få betydning, men globalt blir det begrenset.

På kort sikt er det særlig én strategi som peker seg ut.

– Storsmoltstrategien er mer interessant på kort sikt. Å produsere fisk til full størrelse i lukkede systemer er kostnadsdrivende. Derfor er større smolt et mer realistisk og lønnsomt tiltak, sier Scrase.

– I sjøbasert oppdrett er det særlig det Norge har gjort med større smolt som peker seg ut. Det gir bedre kapasitetsutnyttelse og sannsynligvis lavere risiko. Det samme ser vi nå i Europa, der investeringene fortsetter, legger han til.

Chile ligger etter, og lønnsomheten er mer usikker.

– I Chile er man ikke der ennå, og spørsmålet er om slike investeringer vil være lønnsomme gitt avstanden til markedene. Men i prinsippet er dette en interessant strategi i alle regioner, så lenge lønnsomheten er til stede.

Offshore: stort potensial, men treg regulering
Offshore kan gi betydelig volum på lang sikt, men Scrase mener utviklingen går svært sakte.

– Offshore har et stort langsiktig volumpotensial, men også høy risiko og store investeringsbehov. I tillegg er det regulatorisk krevende. Selv om det har vært enkeltprosjekter, er det beskjedent i den store sammenhengen.

Tildelingene i fjor endrer ikke bildet.

– Det tar lang tid og er svært kapitalkrevende, og man må være trygg før man skalerer. Det er noe aktivitet nå, men det er tidlig.