EU og Asia vil kunne absorbere økte volumer, men konkurransen vil bli beinhard, mener analysesjef Philip Scrase.
Norske lakseeksportører må belage seg på å omdirigere store volumer til nye markeder etter at Donald Trump har økt tollen på norsk laks til 15 prosent. Ifølge Kontalis analysesjef Philip Scrase vil dette endre varestrømmene i løpet av kort tid.
– Vi forventer at norske eksportører i økende grad vil se mot alternative markeder, særlig Europa og deler av Asia, for å kompensere for svekket konkurranseevne og lønnsomhet i USA, sier Scrase.
Han peker på at USA fortsatt vil være attraktivt for premiumprodukter, men at volumflyten endres.
– Norsk laks vil delvis bli fortrengt av produsenter med bedre handelsbetingelser, samtidig som høyere priser til amerikanske konsumenter vil svekke samlet etterspørsel i markedet.
Europa må ta imot mest
Ifølge Scrase har EU-markedet både størrelse og den nødvendige verdikjeden til å absorbere økte volumer. Men prispresset her er allerede betydelig, sier han.
Asia, og særlig Kina, har vist sterk vekst hittil i år, støttet av god tilgjengelighet på stor fisk. Likevel er kapasiteten mer begrenset på kort sikt, ikke minst på grunn av logistikk og mer selektiv etterspørsel.
– Selv om fisken alltid allokeres dit det betales best, tar det tid å utvikle nye markeder. I mellomtiden er det EU som må absorbere mest volumer, og det vil nok prege prisbildet videre, sier Scrase.

Les også: Skottland doblet lakseeksporten til USA – har tollfortrinn på Norge
Raskt utslag på prisene
Kontali venter at effekten vil materialisere seg raskt.
– Innen få uker vil vi trolig se endringer, ettersom eksportmønstre justeres, sier Scrase.
I Europa kan høyere slaktevolumer utover høsten gi økt prispress og større volatilitet, mens utviklingen i Asia vil avhenge av konkurransen fra andre produsentland.
– Det er allerede høy tilførsel til disse markedene, og med fortsatt svak etterspørselsutvikling øker risikoen for tilbudsoverskudd, spesielt i Europa. Det kan gi ytterligere prispress og behov for flere kampanjer i retail, som stimulerer til konsum, men spiser av marginene til oppdretterne, sier Scrase.
Han peker på at forbrukerprisene foreløpig i liten grad har kommet ned, til tross for lave spotpriser.
– Etter hvert som dette justeres, forventer vi å se bedre etterspørselsutvikling, men det kan ta tid.
Sterkere insentiver til å velge Canada
På den amerikanske siden venter Scrase at importørene både vil skifte leverandører og presse norske aktører på pris.
– Det vil være sterke insentiver til å substituere norsk laks med canadisk, som er unntatt fra toll, og i noen grad Chile som har en lavere tollsats. Samtidig vil amerikanske importører med etablerte relasjoner i Norge forsøke å reforhandle betingelser og skyve deler av tollkostnaden over på produsent, sier han.
Konkurransen vil bli tøffere, særlig for standardiserte produkter. Men Scrase understreker at USA fortsatt trenger norsk laks.
– USA-markedet er for stort til å kunne klare seg med Canada og Chile alene, og det er begrenset hvor store volumer Norge kan sende til andre markeder uten å svekke prisene.

Les også: Om Trump-tollen: – Dårlig nytt for oss alle
Sjømatrådets jobb vil bli viktigere
Canada fremstår som den største vinneren i denne tollrunden.
– Canada står klart sterkest, grunnet geografisk nærhet og nulltoll under USMCA-avtalen, sier Scrase.
Chile kan også øke sine leveranser, men har selv tollbelastning å håndtere. Skottland kan bedre sin relative posisjon i enkelte segmenter, men dette gjelder primært nisjer med lavere prisfølsomhet.
– I enkeltsegmenter vil Skottland kunne bedre sin relative konkurranseposisjon mot Færøyene, men dette er nisjer som uansett er mindre prissensitive, mener analysesjefen.
Det blir desto viktigere for norske aktører å utvikle nye markeder, sier han.
– Det viktigste på kort sikt er å unngå eskalering, noe myndighetene virker bevisst på. Samtidig blir jobben Sjømatrådet og industrien gjør for å utvikle nye markeder desto viktigere, selv om effektene først blir synlige på litt sikt, avslutter Scrase.