Kontali: Norsk laks vil bli presset ut av det amerikanske markedet

Nyheter
0

EU og Asia vil kunne absorbere økte volumer, men konkurransen vil bli beinhard, mener analysesjef Philip Scrase.

Norske lakseeksportører må belage seg på å omdirigere store volumer til nye markeder etter at Donald Trump har økt tollen på norsk laks til 15 prosent. Ifølge Kontalis analysesjef Philip Scrase vil dette endre varestrømmene i løpet av kort tid.

– Vi forventer at norske eksportører i økende grad vil se mot alternative markeder, særlig Europa og deler av Asia, for å kompensere for svekket konkurranseevne og lønnsomhet i USA, sier Scrase.

Han peker på at USA fortsatt vil være attraktivt for premiumprodukter, men at volumflyten endres.

– Norsk laks vil delvis bli fortrengt av produsenter med bedre handelsbetingelser, samtidig som høyere priser til amerikanske konsumenter vil svekke samlet etterspørsel i markedet.

Europa må ta imot mest
Ifølge Scrase har EU-markedet både størrelse og den nødvendige verdikjeden til å absorbere økte volumer. Men prispresset her er allerede betydelig, sier han.

Asia, og særlig Kina, har vist sterk vekst hittil i år, støttet av god tilgjengelighet på stor fisk. Likevel er kapasiteten mer begrenset på kort sikt, ikke minst på grunn av logistikk og mer selektiv etterspørsel.

– Selv om fisken alltid allokeres dit det betales best, tar det tid å utvikle nye markeder. I mellomtiden er det EU som må absorbere mest volumer, og det vil nok prege prisbildet videre, sier Scrase.

Norsk laks blir stadig mer populært på det kinesiske markedet, men konkurransen kan bli hardere fremover, mener Scrase. Foto: Sigmund Bjørgo

Les også: Skottland doblet lakseeksporten til USA – har tollfortrinn på Norge

Raskt utslag på prisene
Kontali venter at effekten vil materialisere seg raskt.

– Innen få uker vil vi trolig se endringer, ettersom eksportmønstre justeres, sier Scrase.

I Europa kan høyere slaktevolumer utover høsten gi økt prispress og større volatilitet, mens utviklingen i Asia vil avhenge av konkurransen fra andre produsentland.

– Det er allerede høy tilførsel til disse markedene, og med fortsatt svak etterspørselsutvikling øker risikoen for tilbudsoverskudd, spesielt i Europa. Det kan gi ytterligere prispress og behov for flere kampanjer i retail, som stimulerer til konsum, men spiser av marginene til oppdretterne, sier Scrase.

Han peker på at forbrukerprisene foreløpig i liten grad har kommet ned, til tross for lave spotpriser.

– Etter hvert som dette justeres, forventer vi å se bedre etterspørselsutvikling, men det kan ta tid.

Sterkere insentiver til å velge Canada
På den amerikanske siden venter Scrase at importørene både vil skifte leverandører og presse norske aktører på pris.

– Det vil være sterke insentiver til å substituere norsk laks med canadisk, som er unntatt fra toll, og i noen grad Chile som har en lavere tollsats. Samtidig vil amerikanske importører med etablerte relasjoner i Norge forsøke å reforhandle betingelser og skyve deler av tollkostnaden over på produsent, sier han.

Konkurransen vil bli tøffere, særlig for standardiserte produkter. Men Scrase understreker at USA fortsatt trenger norsk laks.

– USA-markedet er for stort til å kunne klare seg med Canada og Chile alene, og det er begrenset hvor store volumer Norge kan sende til andre markeder uten å svekke prisene.

Canadisk sjømat er untatt toll. Her vises en av Cermaqs lokaliteter i British Columbia i Canada. Foto: Grieg Seafood

Les også: Om Trump-tollen: – Dårlig nytt for oss alle

Sjømatrådets jobb vil bli viktigere
Canada fremstår som den største vinneren i denne tollrunden.

– Canada står klart sterkest, grunnet geografisk nærhet og nulltoll under USMCA-avtalen, sier Scrase.

Chile kan også øke sine leveranser, men har selv tollbelastning å håndtere. Skottland kan bedre sin relative posisjon i enkelte segmenter, men dette gjelder primært nisjer med lavere prisfølsomhet.

– I enkeltsegmenter vil Skottland kunne bedre sin relative konkurranseposisjon mot Færøyene, men dette er nisjer som uansett er mindre prissensitive, mener analysesjefen.

Det blir desto viktigere for norske aktører å utvikle nye markeder, sier han.

– Det viktigste på kort sikt er å unngå eskalering, noe myndighetene virker bevisst på. Samtidig blir jobben Sjømatrådet og industrien gjør for å utvikle nye markeder desto viktigere, selv om effektene først blir synlige på litt sikt, avslutter Scrase.