Konkurransen fra utlandet øker, men trioen er samstemte på at Norge forblir verdensledende

Men det er noen forutsetninger.

Sjømat Norge hadde i samarbeid med Pareto Securites og BAHR invitert de tre børsselskapene Grieg Seafood, AKVA Group og SalMar til å se inn i krystallkula under årets AquaNor. For deltakerne i panelet og de drøyt 100 fremmøtte på  Britannia Hotel var nok den glasskula blitt noe uklar det siste året.

De siste fem årene har det i kapitalmarkedet vært hentet inn rundt 30 milliarder kroner i ny egenkapital, og det har vært børsnotering av i alt 21 selskaper innen sjømatsektoren. Og kapitalmarkedene er tilgjengelig for selskaper som ønsker å vokse videre, ifølge Paretos Per Kim Fårvik.

Kastet under bussen
Da grunnrenteskatten ble foreslått for 11 måneder siden, la Grieg Seafood alle sine investeringsprosjekter, til en verdi av rundt 2,5 milliarder kroner på is.

– Og vi har ikke tatt noen av dem opp ennå. Det er ikke selve grunnrentesatsen på 25 prosent i seg selv. Men fordi vi ikke skjønner hvordan vi skal håndtere den. Vi forstår ikke hvordan den virker, sa Per Grieg jr. oppgitt til forsamlingen.

– Det er ikke løp og kjøp i næringa. Noe basisutstyr til sjøsiden, men ingen tar viktige beslutninger om tyngre investering i infrastruktur ennå, sa konsernsjef i AKVA Group Knut Nesset.

– Under Covid-perioden i 2020, så klarte våre politikere å stable på beina et fantastisk initiativ til et skattepakke for oljeindustrien til flere titalls milliarder kroner. Begrunnelsen var å holde hjulene i gang i leverandørindustrien, og at ting ikke skulle stoppe opp.

– I vår egen bransje jobber det nær 30.000 ansatte med farming og i leverandørindustrien. Lønnsomme arbeidsplasser, stort sett i distriktene. At en er villig til å hive en hel leverandørindustri under bussen, det syns jeg er uansvarlig og uanstendig, sa Nesset.

Et hjertesukk
Tre politikere var invitert til å svare for seg så godt de kunne, om det de selv hadde forårsaket av uklarheter, og mulige veier videre sammen med næringa. Det var Senterpartiets Wilfred Nordlund, Karianne B. Bråthen fra Arbeiderpartiet og Høyres Linda Hofstad Helleland. Sistnevnte kom med et stort hjertesukk foran de fremmøtte.

– For å være helt ærlig så syns jeg dette har vært et vanskelig år. Jeg føler at det synet nasjonalforsamlingen har på denne næringa er ganske bekymringsverdig.

– Jeg opplever at det er få på Stortinget som står opp og vil denne næringa vel. Som vil ha utvikling, og ønsker å ta i bruk potensialet. Det syns jeg er vanskelig, i hvert fall når en til og med i Stortingssalen blir hånliggjort fordi man forsvarer denne næringa.

– Representanter henger ut de som driver med lakseoppdrett med navns nevnelse. Ler litt av det, og sier til meg – å ja, du er på lag med dem du, laksemilliardærene, sukket Hofstad Helleland.

– Jeg forstår ikke hvorfor den her næringa har den standingen den har på Stortinget. Håper mange av mine kollegaer har tatt seg en god sommer og slappet av. Og at vi møtes til høsten, tenker at det ikke har vært deres stolteste beslutning å vedta lakseskatten, og at vi starter med blanke ark for veien videre, sa Linda Hofstad Helleland.

Konkurrentene strømmer til
Sjømat Norges direktør for kommunikasjon og næringspolitikk, Kristin Langeland, fortalte at det i år var rekordstor tilstrømming fra utlandet til AquaNor. Konkurrentlandene virker særlig interessert i det som skjer på havbruk her. Hvordan kan vi fortsette sikre at Norge forblir et ledende havbruksland om ti år, spurte hun de tre børsaktørene.

Konserndirektør i SalMar Frode Arntsen bekreftet at også de opplever økt interessen fra utlandet. Både fra partnere, kunder, myndigheter og konkurrenter.

– De oppsøker jo eiermiljøet, og det er ingen tvil om at de vil inn i norsk lakseoppdrett, og ta med teknologi til sine land. Vi har en fantastisk posisjon på alle områder i Norge. Slik det er nå holder vi på å skusle bort dette, sa han.

– Det kjedelige svaret på den utfordringen er forutsigbare rammevilkår. Vi er nødt til å vite de regulatoriske rammer for tillatelser og prising. Vi får ikke eiere som tar egen risiko uten at rammevilkårene ligger der fast, og det for mange mange år fremover, sa Arntsen.

Gylne triangel
Toppsjefen i AKVA Group, Knut Nesset, brukte det gylne triangel som metafor når han beskriver hva som har vært suksessformelen i Norge, så langt vel og merke.

– Det vi har lyktes med i Norge, er et helt cluster av bedrifter, forskningsinstitusjoner og myndighetene. De tre utgjør suksessene. Men kanskje det viktigste, er det navet som blir midten, og det er tilliten. Den som er bygd opp mellom partene, sa han, og la til.

– Myndighetene har, ganske ensidig, endret sin adferd i måten å gjøre ting på. Det har ødelagt den modellen, i alle fall midlertidig. Men vi må kanskje slutte å sutre, og heller stille oss spørsmålet om hvordan vi skal gjenopprette tilliten. Vi må tilbake på vinnersporet igjen, sa Knut Nesset.

Tenk mer på biologi
Per Grieg jr. mener vi fremover må legge mer vekt på biologien for å lykkes med å være en vinner også om ti år.

– Tror vi fokuserer alt for mye på teknologi og for lite på biologi. Jeg skulle ønske at både næringen og myndighetene i langt større grad kunne fokusere på biologien, og den robustheten vi trenger i laksen vår, for at den skal overleve i norske fjorder, sa han.

– Da har vi et større potensial der. Utfordringene lar seg løse, men kun i et kollektiv. Vi må gå mer sammen og si at vi skal gjenopprette konkurransekraften i norsk fjordoppdrett.

– Også det regulatoriske regimet vi møter på lokalt og regionalt nivå er altfor dårlig. Det er for segmentert og blir for lite helhetstenkende. Jeg har et hundretall eksempler på hvorfor dette er et hinder i hverdagen. Den må bli mer praktisk orientert, og finne løsninger sammen med næringsaktørene, sa Per Grieg jr.

Når panelet fikk beskjed om å svar ja eller nei på siste spørsmålet, ble det slik.

– Er Norge verdens ledende havbruksnasjon om ti år?

– Ja, kom det raskt fra Frode Arntsen.

– Ja, ble det også fra Knut Nesset.

– Ja, svarte sannelig Per Grieg jr. også.