Kommentarer til fiskeriministerens svar til Stortinget vedrørende Losna Seafood

Losna Seafood har merket seg skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (Ap) og svaret fra fiskeriministeren.

Losna Seafood har brukt fem år på å utvikle en ny type landbasert teknologi, og har blitt tildelt et løyve for landbasert matfiskproduksjon av Vestland fylkeskommune. At Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet er imot denne tildelingen er tydelig, og vi fikk et endelig avslag på vår klagesak samtidig som ministeren skriftlig svarte på spørsmål fra Stortinget.

Vi mener Fiskeridepartementets vedtak er ugyldig, og må omgjøres.

Det som virkelig bekymrer oss er at fiskeriministeren sidestiller vår planlagte drift med ordinære driftstillatelser i åpne merder i sjø. Dette kan vi ikke tillate å stå uimotsagt, og det viser at målet til fiskeriministeren er viktigere enn de faktiske forhold basert på informasjon gitt i konsesjonssøknaden og innhold i tildelt konsesjon.

Vi har sammen med underleverandører brukt betydelige ressurser på å utvikle et anlegg som ivaretar alle etterspurte kriterier som myndigheter og politikere har bedt bransjen å løse i flere år, (lus, rømning og fiskevelferd). Fiskeriministeren går så ut til Stortinget og offentligheten og undergraver dette arbeidet ved å si at dette er likt med sjø og at en må hensynta fiskehelse smittehensyn (biosikkerhet) miljøhensyn og arealbruk i strandsonen for å rettferdiggjøre sin tilbakekalling av et lovlig tildelt løyve. Dette finner vi svært alvorlig, feil og som en direkte undergraving av en ny og banebrytende teknologi som er utført av noen av bransjens mest anerkjente aktører.

Løsningen (teknologien) har så langt fått patenterte rettigheter i cirka 40 land blant annet i EU, Norge, USA, Japan for å nevne noen land. At Losna Seafood sitt anlegg for fiskeriministeren «virker som anlegget har mest til felles med ett anlegg i sjø, og i stor grad påvirker det omkringliggende miljø på samme måte som ett akvakulturanlegg i sjø» viser med all tydelighet at ministeren ikke skjønner teknologien, og ikke har lest seg opp på saksfakta. At ministeren derimot undergraver en teknologisk nyvinning og dermed «sverter» denne før en eventuell «påtvunget» internasjonal lansering, eller salg av teknologi til utlandet er alvorlig både for oss og våre samarbeidspartnere.

Fiskeriministeren glemmer også medvirkning og vurderinger fra blant annet Solund kommune, Mattilsynet, statsforvalteren i Vestland samt Vestland fylkeskommune som har vurdert søknaden opp mot regelverket hver for seg. Vi tillater oss derfor offentlig å repetere for ministeren og Fiskeridepartementet noe av det som er forskjellen ved sjøbasert drift og Losna Seafood sitt gjennomstrømningsanlegg. Alt kan dokumenteres og er en del av den dokumentasjonen som departementet har fått oversendt og som burde blitt hensyntatt ved behandlingen av Losna Seafood sin konsesjon. Departementet har ikke hatt ett eneste spørsmål om anlegget, fiskehelse miljø eller rømning, og vi kunne lett guidet departementet gjennom disse spørsmålene med å vise til hvor og i hvilke dokumenter som omhandler dette.

Forskjellene er så mange at vi snakker om helt forskjellige anlegg, for første det åpenbare den ene produksjonen foregår i sjø, mens den andre foregår på tørt land.

– Sjøbasert produksjon foregår i notbaserte merder mens landproduksjonen foregår i tette merder som gir en flere autonome produksjonsenheter der en forhindrer eventuell smittespredning ved sykdom fra merd til merd, dermed unngås smittespredning via gjenbruk av samme vann, da vannet kun benyttes en gang.

– Sjøbaserte anlegg produserer i tilgjengelig vannsøyle basert på merdens dybde og får derved en naturlig temperaturforskjell i vannsøylen. Landbaserte anlegg får samme vanntemperatur i hele anlegget.

– Sjøbaserte merder i Vestland fylkeskommune har ett stort luseproblem, og er i rød sone etter trafikklyssystemet. Planlagt landbasert anlegg vil ikke ha lus da vanninntaket er fra 75 meters dybde.

– Dødeligheten i produksjonsområde 4 Sotra/Stadt var i 2020 27,2% mot Losna Seafood sitt landbaserte anlegg som har en godkjent driftsplan hos mattilsynet på 5%. (kilde Fiskehelserapporten 2020)

– Rensefisk for lusebekjempelse er ikke nødvendig hos Losna Seafood i motsetning til sjøbaserte anlegg der dette er vanlig.

– Rensing av slam og forrester er ikke påkrevet i sjøanlegg, mens dette er påkrevd for landbaserte anlegg og statsforvalteren har godkjent og satt krav til rensegrad mot Losna Seafood sitt landbaserte anlegg som må samle opp slam og forrester slik at disse kan deponeres på en tilfredsstillende måte.

– Fiskeforflytning skjer med ett motstrømsannlegg på det landbaserte anlegget, mens det i sjøbaserte skjer ved pumping. Gjennomsnittlig sulting er cirka 60 dager for et sjøbasert anlegg på grunn av all håndteringen.

– Det landbaserte anlegget har tatt vekk alle støykilder, det er ingen båter eller fisk, sel eller lignende som forstyrrer og stresser fisken, og foringssystemene er vannbasert slik at en ikke får støy hverken for fisk eller personell.

– Eventuell smitte som kommer i overflatevannet unngås på ett landbasert anlegg da vanninntaket er dypt. Fisk kan ikke komme inn til det planlagte anlegget og beite på eventuelle forrester på utsiden av merdene slik som i ett sjøbasert anlegg, og er dermed smitteforebyggende.

Disse forskjellene er så store at i produksjonssonen i Sogn og Fjordane ville mer enn 20% av utsatt fisk overlevd frem til slakting i Losna Seafood sitt anlegg enn eller ved dagens gjennomsnitt i Sogn og Fjordane, dersom en hadde fulgt planlagt produksjon. Leppefisken kunne spares, luseproblematikken unngås, slam /forrester blir oppsamlet og rømning kunne forebygges. En rekke faginstanser tror at denne type anlegg kan eliminere en rekke problemer, men ikke fiskeriministeren.

At anlegget er energibesparende samt at all produksjon og leveranser av utstyr til merder og utstyr skjer av leverandørbedrifter i Vestland fylkeskommune noe som gir tiltrengte arbeidsplasser er en selvfølge. Lokal arbeidskraft fra Solund kommune vil styrke lokalsamfunnet, men gjennomstrømningsanlegg passer ikke fiskeriministeren, for han har følgende ess i ermene.

«I motsetning til ordinære kommersielle akvakulturtillatelser omfatter ikke landbasert akvakultur av kapasitetsutnyttelsene innenfor trafikklyssystemet. Dersom et akvakulturanlegg er ment å ligge på land, men har en særskilt nær tilknytning til sjø vil dette kunne påvirke sjøbaserte oppdrettsanlegg sine rammebetingelser innenfor trafikksystemet. I slike tilfeller vil vederlagsfrie tillatelser uten antallbegrensnig vanskelig kunne forsvares ovenfor aktører som har kjøpt ordinære, antallbegrensede matfisktillatelser».

Dette var nytt, og var en del av forklaringen på avslaget.

Fiskeridepartementet lagd først en ny rettleder 4 juli 2019 etter vår innleverte søknad som de argumenterer for skal ha tilbakevirkende kraft. Fiskeridirektoratet skriver i sin årsrapport for 2019 (side 48 siste avsnitt)

«Videre foreslår vi endringer i laksetildelingsforskriften når det gjelder tildeling av landbaserte matfisktillatelser for å sikre at slike tillatelser kun tildeles anlegg som reelt er land-baserte.»

Laksetildelingsforskriften er ikke forandret siden 2016, allikevel stopper Fiskeridirektoratet Losna sitt anlegg som har vært kjent og omtalt siden 2015. Dette til tross for at alle lovbestemte krav var oppfylt både for søknadsprosessen og tildelingen fra Vestland fylkeskommune.

Departementet følger opp selv om de vet om fiskeridirektoratets mangel på regelverk. De samme som er involvert tar klagebehandlingen og kommer med nye argumenter. I siste avslaget inkluderer en trafikklyssystemet og snakker ned nyutviklet teknologi som den ikke fantes.

Fiskeriministeren viser til Meld. St. 16 (2014-2015) kapittel 12 på side 74 for å vise at stortingsmeldingen ikke er lenger teknologinøytral ved landbasert oppdrett, men er ment for resirkuleringsanlegg (RAS) som er beskrevet som fremtidens landbaserte oppdrettsanlegg. Gjennomstrømningsanlegg som har en nær tilknytning til sjøen og bruker en betydelig mengde sjøvann utfordrer grensen mellom «land» og «sjø» på en måte som det ikke er tatt høyde for i stortingsmeldingen. Losna Seafood anbefaler at en leser hele kapittel 12 til kapittel 13 og en vil blant annet finne dette i nevnte stortingsmelding:

«Med det kostnadsnivået vi har og den internasjonale konkurranse, blir innovasjon særlig viktig for at vi skal hevde oss i lengden. Det bør derfor legges til rette for at mest mulig innovasjon skjer i Norge og att Norsk næring får best mulig vilkår for å være konkurransedyktig, uavhengig av hva som viser seg å være beste produksjonsteknologien»

Tradisjonelt har gjennomstrømningsanlegg vært den eneste metoden for lakseproduksjon i Norge i tillegg til tradisjonell merdbasert teknologi, mens RAS-teknologien har blitt utviklet i Israel og Danmark for å kunne konkurrere mot norsk oppdrettsnæring. Det er denne teknologien fiskeriministeren vil videreutvikle.

Det forunderlige er at Fiskeridepartementet hadde godkjent Losna Seafood sitt anlegg dersom en hadde bygd det helt likt men over flomål. Eneste forskjellen er at en da hadde fått et anlegg som ville vært ulønnsomt. Vi har ett Fiskeridirektorat og Fiskeridepartement som i fullt alvor lager regler for dette, samtidig som politikerne snakker om fremtidig vekst. Fiskeriministeren som skal passe på embetsverket bør våkne og handle til bransjens beste.

Gjennomstrømningsanlegg vil Fiskeridepartementet selvfølgelig ikke ha selv om dette ville bedret fiskevelferden og redusere dødligheten, muligens hadde noe blitt synliggjort. En ville da også kunne åpnet døren for nye aktører, noe fiskeridepartementet og fiskeriministeren tydeligvis ikke vil tillate. Allerede etablerte aktører bygger store dyre og energislukende (RAS) anlegg for postsmolt som i de fleste tilfeller bruker ti ganger mer strøm enn ett godt planlagt gjennomstrømningsanlegg. Disse anleggene har som mål å doble produksjonen på allerede tildelte konsesjoner, uten vederlag til staten.

Hverken Fiskeridirektoratet eller Fiskeridepartementet har evnet å forklare hvordan en lovlig konsesjon med ett anlegg bygd på land med tekniske innretninger har blitt til sjø. Er beste mulighet for å stoppe anlegget å hevde at anlegget er blitt til sjø og ikke bygd på land for da kan de bruke paragrafer i laksetildelingsforskriften som gjelder for sjøanlegg samtidig som de snakker ned nyutviklet teknologi og tolker og tillegger stortingsmeldingen egne meninger for å underbygge sitt standpunkt.

Noen må få lykkes med landbasert oppdrett av matfisk for at nye konsesjoner skal få en verdi for staten. Likebehandling ser vi også som en selvfølge.

Losna Seafood tok ikke høyde for en politisk risiko i Norge. Spørsmålet er om våre politikere vil tillate at enkeltpolitikere eller enkeltpersoner i embetsverket alene skal kunne tilpasse regelverket etter egen agenda.

P.S. Alle påstander med flere kan dokumenteres, og dokumentene kan hentes på einnsyn.no der du søker på Losna Seafood.