Statsbudsjettet vekker sterke reaksjoner hos opposisjonen.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har lagt frem statsbudsjettet i dag. Sett med havbruksnæringen har han ikke kommet med nye eller oppløftende nyheter. I det opprinnelige forslaget til grunnrenteskatt var det lagt inn et forventet proveny på mellom tre og fire milliarder kroner. For 2023 er provenyet beregnet til fem milliarder kroner.
Høyres talsmann for havbruk og fiskeri, Olve Grotle, er sterkt kritisk til nyheten om størrelsen på provenyet. Han tenker særlig på all støyen det siste året. Grotle feller en hard dom over det han ser på som en slags fasit.
– Nå har man kommet med et proveny på fem milliarder kroner. Og med tanke på den prosessen som en har hatt med alt det styret og usikkerheten, og alt det som fremdeles står uavklart med prisråd og så videre. Da fremstår dette nærmest som direkte uansvarlig, sier han.
Byråkratisering og fortsatt uklarhet
Han mener at innvinningen av provenyet kunne vært gjort på en mye enklere måte.
– Det ligger jo på det nivået som næringen selv sa de kunne betale på merinntekter, dersom man hadde hatt en annen og enklere modell, påpeker Grotle til iLaks.
Grotle er frustrert over det byråkratiet som blir skapt og ikke minst at det fortsatt er mye som er uavklart. Mange har for eksempel håpet på at regjeringen skulle droppe prisrådet. Prisrådets virkemåte og kjøreregler er fremdeles ikke fastsatt.
– Næringen ville ha en enklere modell. Men det ville ikke regjeringen høre på. Og nå har en skapt stor uro og brukt masse tid og fremdeles er det uavklarte ting. Alt dette kunne en altså spart seg, sier han oppgitt.
Stortingspolitikeren konstaterer også at de som ønsker å drive med offshore havbruk fortsatt lever i uvisse.
– Den usikkerheten er der fortsatt, slår han fast.
Villedende retorikk
Høyres talsmann for fiskeri og havbruk har bitt seg merke i retorikken som er valgt for å legitimere innføringen av grunnrenteskatten på havbruk.
– Jeg merker meg at finansministeren prøver å koble grunnrenteskatten på havbruk opp mot betaling av nye barnehageplasser, sier han oppgitt.
– Hva tenker du på?
– Alle vet jo at dette er en generell skatt som ikke går til et spesifikt formål. Det har aldri vært noe annen skatt enn noe som skal finansiere velferden generelt. Finansministeren kunne derfor like enkelt sagt at pengene skal gå til å reversere fylkessammenslåinger og å opprette nye politikontorer i distriktene som de selv ikke vil ha, utdyper Grotle.
