Værfenomenet El Niño kan gi ekstreme utslag.
Klimamodeller spår ekstremhete i år. Det kan ramme global matproduksjon. El Niño er en tilstand med uvanlig høy temperatur på havoverflaten i østlige deler av Stillehavet nær ekvator. En slik episode påvirker været over store deler av verden. Dette gir seg utslag i mer regn i Sør-Amerika, tørke i andre deler av verden og generelt varmere klima.
El Niño, eller guttebarnet, starter ofte på våren, topper seg rundt juletider, og varer typisk i 9–12 måneder. Selv om det er uregelmessig, inntreffer det hyppig, med over 13 episoder siden 1950.
Terskelen for å snakke om «El Niño» er 0,5 grader oppvarming over en periode på tre måneder. Hvis man bikker to graders oppvarming, kan man snakke om en «super El Niño».
– Den siste prognosen går nesten ut av skalaen, sier Rasmus Benestad, klimatolog og seniorforsker ved Meteorologisk Institutt til E24.
– Noen av prognosene nå går opp mot fire grader. Hvis det slår til, så vil det bli kraftigere enn noe vi tidligere har opplevd. I alle fall kraftigere enn hva som er dokumentert. Jeg kan ikke huske å ha sett over to grader, sier Benestad.
På X skriver Paul Rundy, professor i atmosfærfysikk, at det er en reell mulighet for den sterkeste El Niño på 140 år.
El Niño har en svært negativ effekt på fangsten av anchovetas (peruansk ansjos) utenfor kysten av Chile og Peru. Anchovetas, som er verdens største fiskeri, har historisk sett vært en av de viktigste kildene til fôrråstoff for laks.
Med varmere overflatevann trekker fiskebestandene dypere ned i vannsøylen, noe som reduserer fangstene og kan gi vesentlig høyere fiskepriser. Dette kan i sin tur gi dyrere fiskefôr. Fôr utgjør om lag halvparten av produksjonskostnadene for oppdrettslaks.
