Hofseth er uenige i vurderingen, og håper på en annen konklusjon fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
Inne i fjellet ved Raudbergvika på Sunnmøre, i det som tidligere var en olivingruve, vil Hofseth-gruppen ha landoppdrett. Visjonen er at «World Heritage Salmon» skal bli et av verdens største og reneste oppdrettsanlegg – men planen møter motstand fra flere hold.
Nå får de ekstra motbør fra Klima- og miljødepartementet (KLD).
Stiller seg bak innsigelser
Riksantikvaren og Statsforvalteren i Møre og Romsdal har innsigelser stående mot prosjektet. De mener begge at et slikt anlegg vil komme i konflikt med verdensarvverdiene i området. Statsforvalteren mener også at det er for stor usikkerhet knyttet til påvirkningen på Storfjorden, at massehåndteringen må avklares, og at anlegg av en slik størrelse (Hofseth ser for seg et prosjekt som innebærer en bygningsmasse på 3.300 m³) må vurderes på et overordnet plan.
Like før jul støttet KLD seg til innsigelsene. «Landbasert oppdrettsanlegg i Raudbergvika er i strid med ivaretakelse av klima- og miljøverdier av internasjonal, nasjonal og vesentlig regional interesse,» skriver de i sin vurdering.
«Klima- og miljødepartementet tilråder at reguleringsplanen avvises i sin helhet, på grunn av uavklarte og vesentlige negative konsekvenser for marint naturmangfold, marin forurensning, verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap og Geiranger-Herdalen landskapsvernområde,» fortsetter de – og slår fast at flere utredninger ikke kommer til å endre på deres anbefaling.
Uenige i tolkningen
Jannicke Farstad, leder for kommunikasjon i Hofseth, forteller at departementets negative vurdering ikke kom som en overraskelse.
– Vi er kjent med innsigelsen fra KLD, men er uenig i tolkningen KLD gjør av de grundige utredningene som er gjort av prosjektet av uavhengige faginstanser som Åkerblå, Rådgivende Biologer, Akvaplan Niva og DHI, skriver hun i en e-post til iLaks.
Ifølge Hofseth dokumenterer utredningene at prosjektet ikke vil redusere den økologiske tilstanden i fjorden til mindre enn god.
Mener at fjorden kan takle utslippene
Blant argumentene, er utslippsvannets egenvekt: Ifølge utredningene vil utslippet mest sannsynlig «synke» til cirka 60 meters dyp, slik at hoveddelen av næringsstoffene vil fordele seg innenfor 40-80 meters dyp. Maksimalt fem prosent av næringstilførselen vil havne i de øverste vannlagene, ifølge utredningene.
Hofseth viser også til at det er målt gode strøm- og utskiftningsforhold rundt utslippspunktet, og at «selv om utslippene av næringssalter i seg selv er store, blir utslippene totalt sett små når en ser på det naturlige næringssaltinnholdet i fjordbassenget.»
Områdereguleringsplanen for Raudbergvika ligger til behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Ifølge Farstad setter Hofseth sin lit til at KDD «vil komme til riktig konklusjon i denne saken», basert på en helhetlig vurdering. Fjord kommune støtter på sin side prosjektet, da de også mener at utslippene vil være godt innenfor fjordens tåleevne. Landoppdrett her kan gi betydelige inntekter og flere arbeidsplasser til kommunen.
Bygdebladet var først ute med å omtale Klima- og miljødepartementets vurdering.