Kjell Bjordal om miljøkampen: – Vinden blåser bare én vei, og den øker i styrke

Han kaller det «godviljens svøpe».

Kjell Bjordal var invitert til å avslutte Lofotseminaret i regi av STIM. Han ble bedt om å foredra om tema naturbasert verdiskapning – navigasjon i den grønne jungelen. En oppgave han tydelig mestret.

Tidlig i karrieren undret han seg over hvordan denne laksenæringa kunne bli til hoggestabbe nummer én for mange miljøorganisasjoner.

Selv om han i programmet stod oppført som styreleder i Nordlaks, presiserte han tydelig at dette var et spisset foredrag, og at han utelukkende snakket for og om seg selv. Ikke på vegne av noen roller han hadde, være seg i Nordlaks, Sparebank1, eller andre posisjoner i nærings og samfunnsliv.

– Hvordan ble dette et kaos?
De mangeårige EWOS-toppen dro en tidslinje fra tidlig karriere om hvordan kampen om narrativet om miljø, bærekraft og klima hadde utviklet seg. Ikke minst hvordan deltakerne i salen selv kunne navigere veien videre i den grønne jungelen.

Noe retorisk stilte han spørsmålet om hvordan den viktige oppgave med å ta vare på kloden ble til et sant kaos. Med det lanserte han begrepet «godviljens svøpe».

– Hva skjer når vi sauser verdens viktigste arena full med godvilje, og nesten bare godvilje. Noe kunnskap, men mye av denne er mangelfull, og totalt uten plass for kritisk sans eller kritiske spørsmål. Oppmerksomhet og symbolverdier blir mye viktigere enn en reel analyse.

– Dette er narrativenes ynglingsplass nummer én. En arena der makt og innflytelse er på billigsalg. Da er det ikke rart den tiltrekker seg praktisk talt alle. Fra bestefedre, miljøprester og alt annet. Maktfundamentet er hvor stort problemet er, eller kan beskrives, sa Bjordal.

Ble truet av miljøorganisasjoner
Bjordal har en lang karriere med ulike roller og stillinger også i norsk havbruksnæring. Det var tidligere som leder i EWOS han fikk et noe ublidt møte enkelte miljøforkjempere.

– Her er det også plass til juksemakere. Vi har ingen kontrollmekanismer. Jeg har ledet globale selskaper i nesten tretti år. Jeg har blitt truet bare to ganger på disse årene. Begge ganger av miljøorganisasjoner. De ville sertifisere EWOS.

– Vi hadde seks-sju sertifiseringsordninger på plass allerede, så vi følte ikke vi trengte flere og måtte begynne å si nei takk. To ganger fikk jeg da beskjed om «vi har allerede ferdigprodusert en ordentlig drittpakke om EWOS. Så om dere ikke tar oss inn, trykker vi på knappen», kunne Bjordal fortelle forsamlingen.

Vinden bare blåser én vei
Avslutningsforedraget under årets Lofotseminar fikk de fleste til å både trekke på smilebåndet og gjøre seg noen refleksjoner om hvordan de skal navigere i denne jungelen.

iLaks spurte Kjell Bjordal hvordan hans foredrag kunne relateres til hans roller nå, og da særlig i Nordlaks.

– Vi må ta konsekvensen av at vinden blåser bare én vei og at den øker i styrke. Det betyr at selskapet må være så langt fremme i båten og et forbilde i miljøkampen.

– Dere har jo selv vært igjennom prosesser med fokus på dødelighet og Havfarmen. Ikke minst din henvisning til miljøprester, som henvisning til protestene mot en ny lokalisering i Hamarøy. Er det noe dere som selskap kunne eller skulle gjort annerledes når du ser noen år tilbake? 

– Nei, egentlig ikke. Vi ser jo hvor viktig dette er, og at betydningen blir større og større. Vi ser at dersom vi ikke tar dette alvorlig nok, så har vi ikke license to operate. Enkelt og greit. De som ikke henger med drar næringa nedover, og med det gir motstanderne ammunisjon.

– Hvem er de sterke motstanderne?

– Det er generelt tvers igjennom hele maktapparatet. Fordi folk har latt seg skremme i en slik grad, rett eller galt. Vi må bare ta konsekvensen av det. Det er en fordel for havbruksnæringa å leve under dette presset, rett eller riktig. Forbedringstakten blir høyere når du er under press.

– Opplever du det som urettferdig?

– Nei. Det er ikke urettferdig fordi det betyr jo bare at vi har ikke greid å kommunisere hvor relativt bra havbruksnæringa er. Hvis du ser på laksen, så har menneskeheten har aldri domestisert, eller gjort dyr til havbruk og forbedret overlevelsen mer enn for laksen. I sjøen dør 90 prosent før de rekker å komme tilbake å formere seg, sier Bjordal. 

– I dag er økonomien god og lakseprisene svært høye og kan finansiere mye, dette kan jo endre seg om noen år.

– Vi kan ikke gå på akkord med miljøtiltak, selv under dårlig lønnsomhet.