Kina leder an: Norsk laks tar nye jafs

Det skjer noe stort i Kina. I løpet av årets første måneder har Kina blitt blant de tre største markedene for norsk laks – og det med god margin.

Bare Polen og Nederland importerte mer så langt i år, og de er som kjent i stor grad markeder for viderefordeling og prosessering.

I en fersk artikkel i denne avisen, viser nye eksporttall at lakseeksporten har passert en halv million tonn så langt i år. Helt i front? Kina.

Mens lakseeksporten globalt øker, står Kina for den mest markante fremgangen – og det med en appetitt som vitner om noe mer enn bare lave priser og midlertidige svingninger.

Les også: Lakseeksporten passerte en halv million tonn. Kina leder an – og er sulten på mer

Markant oppgang
Her formes et nytt laksemarked i rekordfart. Det reiser et naturlig spørsmål: Har vi nådd toppen? Eller er dette bare begynnelsen? Utviklingen tyder på det siste.

Laksekategorien i Kina har hatt en markant oppgang det siste året, og i fjerde kvartal 2024 vokste den med nesten 30 prosent. Veksten har fortsatt inn i 2025, særlig for fersk hel laks – der Norge står sterkt. I første kvartal i år var veksten i dette segmentet på 33 prosent.

April er tradisjonelt sett ingen sterk måned for laksemarkedet i Kina. Det er ingen høytider
denne måneden og man har ikke kommet inn i sommeren der sashimi, som er kald mat, har sin toppsesong.

Men denne aprilmåneden ble allikevel svært sterk. Kina importerte 11.000 tonn laks i april, en vekst på 47 prosent sammenlignet med fjoråret, mens importen av fersk laks økte med hele 55 prosent.

Samtidig har prisene falt. I april var den gjennomsnittlige importprisen på fersk laks 99 kr, en nedgang på 30 prosent sammenlignet med fjoråret. Hittil i år er importprisen på laks ned 17 prosent til Kina.

Men, det interessante er at veksten begynte allerede fire måneder før prisene begynte å falle globalt. Det tyder på at det er den reelle etterspørselen som trekker markedet opp, ikke bare midlertidige prissignaler.

Norsk markedsandel vokser
Et annet tydelig tegn på at noe er i endring, er Norges voksende markedsandel. Mens
andelen de siste årene har ligget stabilt mellom 38 og 43 prosent for all laks, og rundt 46 til 49 prosent for fersk hel laks, hoppet markedsandelen i april opp til hele 67 prosent totalt.

Dette er nivåer vi ikke har sett på over ti år, vi må trolig tilbake til 2010 for å finne tilsvarende høye markedsandeler. En viktig forklaring er konkurransedyktig pris og god tilgang til storlaks, som er foretrukken sort i Kina. Men det handler også om mer enn bare produkt og pris – det handler om distribusjon, tilgjengelighet og nye måter å kjøpe og spise laks på.

Det kinesiske markedet kan ikke forstås ut fra tradisjonelle modeller. Salgskanalene er
mange og skiftende. Livestreaming har vokst frem som en betydelig salgskanal, både via
sosiale medier som Red Book og TikTok, og direkte fra foredlingsfabrikker.

Her kan forbrukere kjøpe laks i sanntid, ofte guidet av mer eller mindre kjente influensere eller produsenter selv. Samtidig ser vi en rask vekst i antall lakseforedlingsfabrikker i Kina. Per i dag finnes det trolig mellom 15 og 20 slike, og flere er under oppføring. Fabrikkenes hovedkunder er moderne dagligvarekjeder og deres digitale plattformer, som igjen gjør produktene tilgjengelige langt utover storbyene.

Nye forbrukere
En annen ny salgskanal er små nisjebutikker som tilbyr sashimi og sushi, gjerne gjennom takeaway eller matlevering. Disse butikkene, ofte knyttet til gatekjøkkenlignende konsepter, gjør laks tilgjengelig for en helt ny type forbruker – både fysisk og digitalt.

Noen av disse butikkene er franchise kjeder, mens andre er satt opp i nabolaget av familier med en glup ide, ofte kalt «mum and pop shops». Kunder bryr seg mindre om hvem som står bak; det handler om tilgjengelighet og opplevelse.

Parallelt med at laksen finner nye veier ut til forbrukerne, vokser også markedet geografisk.

Mens laks tidligere var forbeholdt større byer og mer velstående områder, finner man nå norsk laks i stadig flere kinesiske byer. Det finnes godt over 100 byer i Kina med mer enn én million innbyggere, og i mange av disse har laksen begynt å etablere seg som et tilgjengelig og attraktivt alternativ.

Vekst driver etterspørsel
Den kinesiske middelklassen er i vekst, og ifølge Oxford Economics vil den øke med 145 millioner mennesker fra 2020 til 2030. Det er denne veksten som nå driver etterspørselen – og den stopper ikke ved bygrensene til Beijing eller Shanghai.

Det er i dag 47 kinesiske byer med over 1 million innbyggere i middelklassen. Frem mot 2030 forventes det at dette antallet har vokst til hele 68 byer.

Sammenlignet med andre markeder er fortsatt konsumet lavt. Med et forbruk på bare 0,08 kilo per innbygger – tilsvarende fire sashimiskiver i året – er det tydelig at markedet fortsatt er i startgropa. Hongkong ligger til sammenligning på 2,1 kilo, og Sør-Korea på 0,67 kilo.

Dette viser hvor stort potensialet er for videre vekst.

Det er ikke nødvendigvis den høye toppen vi ser nå – det kan være selve platået før et nytt sprang. Pris, tilgjengelighet og preferanser spiller sammen med digital distribusjon og en eksplosivt voksende middelklasse. Det gjør Kina til en laksegigant i emning. Norsk laks er i ferd med å flytte grenser, og reisen i Kina har antagelig bare så vidt begynt.

Les også: Fosser frem: Ingen kjøpte mer norsk laks enn Kina