Regjeringen og departementet har i flere år jobbet med forslaget til kursomlegging for havbruksnæringen. Under henvisning til behovet for en helhetlig tilnærming, har de også tatt seg god tid i arbeidet. Nå, når katta er ute av sekken, og næringen begynner å ane konturene av det regjeringen har foreslått, er det tydeligere enn noen gang at næringskomiteen har en stor jobb foran seg.
Prosess og medvirkning
Med tanke på at utredningsarbeidet har pågått siden oppnevnelsen av Havbruksutvalget i 2021, var det grunn til å ha høye forventninger til hva regjeringen ville presentere. Meldingen inneholder imidlertid en rekke uavklarte spørsmål og bygger i stor grad på forhold som må utredes videre. Når grunnlaget er så tynt at Fiskeridirektoratet ikke engang vil konkludere i valg av reguleringsalternativ, sier det seg selv at næringen står overfor en krevende situasjon.
Næringsaktørene har de siste ukene jobbet intenst med å kartlegge og vurdere hvilke konsekvenser som de ulike forslagene kan få. Med så radikale endringer som havbruksmeldingen legger opp til, skulle man i det minste tro at det ble lagt stor vekt på å sikre en god prosess knyttet til den videre behandlingen. Til tross for at høringen ble utsatt en uke, er det mye som skal fordøyes på svært kort tid – både langs kysten og på Stortinget.
Til sammenligning fikk næringen hele 90 dager til å vurdere forslaget om ordning for bruk av nedjustert kapasitet på særskilte vilkår. Forslaget om grunnrenteskatt var på høring i 98 dager. Det er selvfølgelig forskjell på konkrete regelverksforslag og en stortingsmelding, og vi vil ha flere prosesser før sistnevnte munner ut i konkrete endringer. Vi stusser likevel over at regjeringen først har latt prosessen dra ut i tid, for deretter å insistere på en hurtigbehandling av meldingen i inneværende stortingsperiode.
Settes næringens sikkerhetsnett på spill?
Et sentralt spørsmål er om opphevelsen av mengde- og artsbegrensningene i akvakulturtillatelsen vil torpedere de underliggende verdiene i næringen. I så fall vil det effektivt kunne motvirke en ønsket overgang til nye driftsmetoder og teknologiske løsninger.
Det er lite som vitner om en helhetlig tilnærming når det økonomiske fundamentet i næringen settes på spill, uten at man også har sikkerhet for at selskapene vil tåle en slik omstilling. Flere har vist til at den foreslåtte innretningen på lusekvotesystemet vil medføre en nedgang i produksjonen på kort sikt, men at dette kan ta seg opp etter hvert, forutsatt at man legger om driften slik at det totale luseutslippet blir lavt nok. Overgangen vil kunne bli krevende for de fleste, og det er grunn til å frykte at enkelte selskaper ikke vil kunne håndtere en slik nedjustering – selv om omstillingsperioden blir kortvarig.
Usikkerhet knyttet til fremtidige tillatelsesverdier vil kunne skape utfordringer for aktørene som over flere år har investert i tillatelseskapasitet og vekst, og som i den forbindelse har tatt opp store lån. Forslagene fra regjeringen kan blant annet medføre at disse aktørene vil havne i brudd med kravene til egenkapital i låneavtalene. Videre vil en reduksjon av grunnlaget for bankenes pantesikkerhet kunne føre til at de vil være mer tilbakeholdne med videre finansiering.
Havbruksmeldingen er hverken fugl eller fisk
Det er positivt at høringen ble utsatt en uke. Næringen har fått noen dager ekstra til å analysere mulige konsekvenser, og vi unngår en kollisjon med sjømatmessen i Barcelona. Dette er helt avgjørende for å sikre et best mulig grunnlag for den videre prosessen i næringskomiteen og på Stortinget.
Havbruksmeldingen er først og fremst et retningsforslag, men summen av det hele er nokså kompleks. Regjeringen har i stor grad foreslått konkrete grep og regelendringer, men uten at grunnlaget for, eller konsekvensene av disse er ferdig utredet. Resultatet blir at politikerne må ta stilling til, og votere over en stortingsmelding som hverken er fugl eller fisk.
Et par dager dager etter fremleggelsen, stilte Fiskeri- og havministeren i podcasten vi lagde sammen med Peder Egseth fra Tinde Advise, hvor vi fikk flere svar og avklaringer på regjeringens ambisjoner. Ministeren viste blant annet til at en mulig fremtidig økning i produksjonen, som følge av at mengdebegrensningene tas bort, vil kunne sikre mer stabilitet med hensyn til råstofftilgang gjennom året. Samtidig ser vi også at et bortfall av produksjonsfleksibilitet mellom områder vil kunne bli problematisk, særlig for de aktørene som har bygget opp infrastruktur for videreforedling i henhold til dagens regelverk. At det heller ikke er tatt inn insentiver for videreforedling i havbruksmeldingen, forsterker dette ytterligere.
Med tanke på kompleksiteten i forslagene som stortingspolitikerne skal ta stilling til i løpet av de neste ukene, er det viktigere enn noen gang at næringen involverer seg i prosessene som nå pågår. Vi følger spent med, og håper at de folkevalgte vil lande på en løsning som ikke innebærer gambling med næringens fremtid.
