De så nesten ut som de hadde stjålet godteri i butikken, herrene Støre og Vedum, da de åpnet verdens dyreste pressekonferanse en av siste dagene i september. De hadde i dagene forut funnet ut at det manglet en del milliarder på å få budsjettet i balanse. Med LO sine bidrag i valgkampen, var kutt i offentlig sektor et bannlyst tema. Da var det langt lettere å oppfylle den billige retorikken om å «ta de rike», nærmere definert som en håndfull laksemilliardærer langs kysten.
Normal prosedyre ville vært å utrede ulike alternativ og sågar gå i dialog med næringen og arbeidstakerorganisasjoner. Men her ble slike tradisjoner kastet under bussen. Guttene visste bedre selv. Først halvannen uke senere sendte Vedum spørsmål til Justisdepartementet om lovligheten i forslaget. Svaret var at flere av punktene er heftet med stor usikkerhet juridisk. Slik blir gjerne resultatet når en ikke vil rådføre seg med fagfolk i forkant av et bakholdsangrep mot det som regjeringen selv har definert som en av landets viktigste vekstnæringer i fremtiden.
Hva kostet disse minuttene på historisk grunn i Modum? Det er nok et komplisert regnestykke. Men de påfølgende dagene ble praktisk talt all biomasse næringen hadde kjøpt til fastpris gjennom Trafikklyssystemet, kansellert. Noen kan sikkert telle opp hvor mange hundre millioner som gikk tapt der. Eller var det milliarder? Så kom auksjonen hvor forventningene var høye, basert på prisene som var oppnådd sist. Men etter guttene sin famøse opptreden, ramlet forventningene betydelig. Det ble til og med spekulert i at noe av tilgjengelig biomasse kunne forbli usolgt. Resultatet var ca 8.500 tonn usolgt. Ingen av de store oppdretterne fant det økonomisk forsvarlig å investere i mer vekst med de varslede rammevilkårene. Inntektene til statskassa fra auksjonen ble minst 4,5 milliarder lavere enn forventet. Både de tapte inntektene fra auksjonen og de kansellerte kjøpene til fastpris, er irreversible tap. Disse pengene får aldri staten inn igjen.
Følgeskadene ble også store. Det første som skjedde, var en rasering av børsverdien på oppdrettsselskapene, noen ned mot halv verdi. En konsekvens av dette er en betydelig reduksjon i formueskatt, siden grunnlaget for formueskatten ble tilsvarende redusert. Noe kan hente seg inn igjen, men staten taper her også.
Siden innretningen på grunnrente tar utgangspunkt i en spotpris på NASDAQ for Superior laks, sparker de også beina under foredling og bearbeiding av norsk laks. De som ikke skjønner at det blir umulig å inngå fastpriskontrakter med en slik innretning, må ta et grunnkurs i hvordan laksenæringen er bygget opp. Det gjelder i aller høyeste grad deg også, Vedum!
Nå har vi ikke nevnt et ord om alle ringvirkninger av den aktiviteten som ikke kommer fremover. Sist jeg så et tall på dette, var det kommet opp i 35 milliarder i investeringer som var lagt i skuffen eller kansellert. Noe av det kan sikkert plukkes frem igjen dersom innretningen på skatten endres og nivåene modereres. Men mye er også tapt for alltid.
Så, hvem rammer dette? Er det slik Støre og Vedum tror at Witzøe, Møgster, Fredriksen og andre med høye papirformuer i laks vil få det så mye verre? De vil kanskje merke det, men de mister ikke nattesøvnen for egen situasjon. De vil nok heller bekymre seg for en del egne ansatte. Men de som aller først vil merke dette, er en stor og betydelig leverandørkjede til oppdrettsnæringen. Der snøres pengesekken igjen først. All utvikling og innovasjon i næringen gjennom årene, har skjedd i tospann med en stor og viktig leverandørkjede. Lusebehandling, ensilering, sikrere merder, foring, brønnbåtteknologi og mye annet er drevet frem av leverandører på premisser fra oppdrettsnæringen. Veldig mange selskaper har oppstått som følge av denne utviklingen, som til syvende og sist er finansiert av oppdrett. Det er dette segmentet som først vil merke konsekvensene av regjeringens politikk. Her finner de titusenvis av oss «vanlige folk». Når insentivene til å vokse reduseres eller fjernes, er det leverandørkjeden som vil merke det, ikke «laksebaronene».
Støre og Vedum har regnet seg frem til en årlig grunnrente fra havbruk på ca 3,4 milliarder. Jeg utfordrer media og journalister som ønsker å grave litt, til å finne ut hvor mange års grunnrente har denne duoen allerede kostet fellesskapet. Hvor mange års grunnrente sølte dere bort denne septembermorgenen ved Blaafarveværket?
Det står respekt av mennesker som innrømmer feil. Det er ikke for sent å si at dette ble helt feil, her kom vi skjevt ut på hoppkanten. Sitt ned med næringen og bli enig om en innretning som tar vare på arbeidsplassene, som ikke struper vekst eller ødelegger tusenvis av arbeidsplasser direkte og indirekte i en fremtidsrettet næring. I tillegg til at det er fullt mulig å finne måter å gjøre dette på og få inn de samme kronene, beholdere dere også lysene på langs kysten.
