Kapret storkontrakt med Helgeland Smolt: – Et fortsatt stort behov for vekst framover

Nyheter
0

Polarplast og Overhalla Betongbygg samarbeider på jobb hos Helgeland Smolt.

– Det kompliserte for oss i dette oppdraget, består i at det er så stort. Det er det største vi har hatt av dette slaget, opplyser daglig leder Lasse Willumsen i Polarplast.

Samarbeidspartner Overhalla Betongbygg skal levere ferdigbygde betongelementer – til Kilvika i Meløy i Nordland – de neste to årene. Byggherre er Nova Sea-eide Helgeland Smolt, og det landbaserte smoltanlegget til over en milliard kroner får en årlig produksjonskapasitet på ti millioner smolt à 600 gram. Anlegget skal bli om lag tre ganger større enn dagens Helgeland Smolt-anlegg i Reppen i Rødøy, noen få mil sør for Kilvika.

– Så, det er komplisert fordi alt er så stort, og fordi vi også driver utviklingsarbeid underveis, fortsetter Lasse Willumsen. –  Men, det er heldig for oss at byggeplassen ligger såpass nært oss – dette har en del fordeler.

Bedriften ble etablert i 2013, med forretningsadresse i Gildeskål, plassert mellom Bodø og Meløy på kartet. Men, fra 2017 er verkstedvirskomheten bygget opp i Glomfjord Industripark, bare noen kilometer i tunnel unna det nye næringsområdet i Kilvika. Polarplast reserverer om lag en tredel av staben sin – 8-10 ansatte – til byggingen av smoltanlegget de neste to årene.

I forrige måned signerte daglig leder Lasse Willumsen (t.v) kontrakt med prosjektleder Jan Arne Opdal og Overhalla Betongbygg, verdt over 20 millioner kroner. Foto: Edmund Ulsnæs

Automatisering
Disse ukene fram mot jul er alt av utstyr satt i bestilling, alle kontrakter og avtaler spikret, og pre-fabrikeringen i verkstedene begynt. Lasse Willumsen regner med egen oppstart i anleggsområdet fra mars neste år, og fullt trykk fram til ferdigstillelsen på høsten i 2025.

Overhalla leverer og monterer betongelementer, og så er det Polarplasts menn som dekker alle skjøtene og innsideflatene med såkalt PE-liner, en duk i plaststoffet polyetylen. For Polarplast sin del innebærer denne jobben en inntekt på om lag 21 millioner kroner, pluss en del ekstra som ennå ikke er nøyaktig spesifisert, så trolig nærmere 25 millioner.

– Utviklingsarbeid underveis, hva innebærer dét?

– Jo, bakgrunnen er at plastsveisingen gjennom årene har vært veldig manuelt utført. Én ekstruder, én mann, hastighet på tre meter i timen og ikke gunstig med tanke på HMS. Og bare én svettedråpe kunne påvirke kvaliteten på det vi leverte, oppsummerer Lasse Willumsen.

Foto: Edmund Ulsnæs

Polarplast har de siste årene dermed utviklet sin Polarsveis, og tatt patent, godt koordinert med det forhåpentlige – nå signerte – oppdraget i Kilvika. Med patentet skulle man spare tid, spare den ansatte for timer etter timer på kne med ekstruderen.

– Det er rett og slett en automatisering av sveiseprosessen, der vi legger en list langs skjøten, legger trykk på og kobler til et apparat som går av seg selv. Dette setter vi for alvor i drift i dette prosjektet, og skal utvikle det videre underveis.

Jobber i hele landet
Flere ganger Gaselle-bedrift Polarplast har vokst fra to til over 80 millioner i årlige driftsinntekter på sine sålangt ti år. Sjansen for at veksten bare fortsetter, blir ikke mindre av det tette samarbeidet med Overhalla Betongbygg.

– Vi er med på de fleste tilbudene som Overhalla leverer for tiden – fra Finnmark i nord og til helt sør i landet. De ønsker også å utvikle seg og jobbe smartere, og vi setter pris på samarbeidet med dem, sier Lasse Willumsen.

Parallelt med den nylig påbegynte storutbyggingen i Kilvika, Meløy, innleder Helgeland Smolt grunnarbeider til et liknende anlegg i nabolaget, ved Nordvernes i Rødøy.

– Dette skal vi selvsagt også regne tilbud på, dersom vi får sjansen. Men, vi ønsker å spre oss på flere kunder – det gir oss sikkerhet. Den perfekte modellen for oss er egentlig at vi selv setter inn de ansatte som trenges på spesialkompetanse i plastarbeid, og så leier vi inn andre som trenges fra andre firmaer. Vi ser at vi er utrolig heldige, sammenliknet med en del andre i byggebransjen. For der andre nå sliter, ser vi et fortsatt stort behov for vekst framover, i det vi driver med.

Foto: Edmund Ulsnæs