Gruveselskapet Nordic Mining har langt fremskredne planer om å etablere et deponi for gruveavfall i Førdefjorden. En rekke oppdrettselskaper i Sunnfjord har sin virksomhet i farvannet utenfor den nasjonale laksefjorden, og frykter at gruveavfallet kan skade deres aktivitet. Blant disse er Steinvik Fiskefarm, Marø Havbruk, Flokenes Fiskefarm, Svanøy Havbruk og E. Karstensen Fiskeoppdrett.
Papirselskap
Nordic Mining, som foreløpig ikke er stort annet enn et papirselskap, har ikke hatt noen inntekter så langt i 2015. Det akkumulerte underskuddet per andre kvartal er 10,2 millioner kroner. Gruveselskapet har ikke vært noen vinner på børsen i år, og handles nå til 69 øre per aksje. Det gir en børsverdi på 212,8 millioner kroner. Selskapet er praktisk talt gjeldfritt: Den samlede gjelden er på 3,5 millioner kroner.
Nordic Mining har en vidåpen aksjonærstruktur. Største aksjonær er en nominee-konto hos nettmegleren Nordnet, som kontrollerer 7,6 prosent av aksjene. Deretter følger aksjefondet Skagen Vekst (6,0 prosent) foran en klientkonto i Nordea med 4,1 prosent av aksjene. Her er ingen industrielle eiere, kun finansinteresser og spekulanter.
Velstående naboer
For å ta kontroll over selskapet trenger en følgelig ikke mer enn 50 prosent av aksjene. Trolig holder det med noe færre. Et bud med en tiøring eller to over børskurs vil sannsynligvis riste løs et ras av aksjer.
Sunnfjordselskapene Steinvik Fiskefarm, Marø Havbruk, Svanøy Havbruk, Flokenes Fiskefarm, Karstensen er likvide, har begrenset vekstrom og tjener penger. Mye penger. Til sammen tjente de 195 millioner kroner på driften i 2014.
Hovedaksjonær Alex Vassbotten i Steinvik Fiskefarm holder til i Eikefjorden. Han har tidligere uttalt at han vil selge seg ut dersom Nordic Mining får dumpe gruveavfall i Førdefjorden.
– Er det noe tema å kjøpe en stor aksjepost og blokkere planene om sjødeponi i Førdefjorden?
– Det tror jeg har vært sjekket ut. Da tar bare staten og gir rettighetene til noen andre. Du kan utsette ting med et slikt oppkjøp, men en slik rett må brukes, eller så blir den gitt til noen andre, sier han til iLaks.
Jobbe positivt
– Det er i hvertfall slik som jeg har oppfattet det, legger han til. – I Norge er det staten som sitter på mineralrettighetene. En har rett til å mute, rett til å ta ut mineralforekomster, men tar du ikke ut det du har anledning til, vil staten gi det til et annet selskap for å ta det ut.
– Jeg vet ikke om det er rett. Men det er slik jeg har oppfattet det, understreker Vassbotten.
Et oppkjøp er ikke et løp han går for.
– Vi ønsker å jobbe positivt. Oppdretterne er ikke i mot aktivitet på Engebø, vi er ikke i mot å ta ut mineraler og skape aktivitet. Men hvis det er så godt betalt, må det være mulig å deponere på land som i andre land. Ikke i sjøen, som vi er så kry av. Vi er kry av de reine fjordene våre. Det er også det som turismen selger – naturen som er rein.
Sørgelig
En annen oppdretter, Ola Braanaas i Firda Sjøfarmer, drev tidligere aktivitet i Førdefjorden – ved nettopp Naustdal.
– Vi hadde lokalitet i Naustdal før, men fikk ikke lov til å drive der. Vi ble tvunget til å flytte derfra. Det er en interessant sak og rart at en kan begynne dette. Det viser hvor dårlig oppdrettsnæringen kommer ut i forhold til å drive næring. Myndighetene synes åpenbart at det er mye greiere med gruveavfall enn oppdrett. Og det er jo sørgelig for oss som driver matproduksjon, sier han.
For Braanaas er det ikke noe tema å kjøpe aksjer i Nordic Mining.
– Det må du høre med Steinvik, Marø, Flokenes og Karstenssen om. For oss er det for langt unna. Vi er utkastet, sier Gulenoppdretteren.
