Metoden skal brukes til å undersøke hvordan genene styrer mekanismene som gjør at fisk kan produsere avkom, men foreløpig har forskerne testet den på gener der det er lett å undersøke om den virker, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.
– Vi har brukt to av genene som vi vet er involvert i fargepigmentering hos menneske, mus og sebrafisk, sier Anna Wargelius. Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet og leder for et prosjekt der målet er å utvikle en vaksine mot kjønnsmodning hos oppdrettslaks. Målet er steril oppdrettsfisk.
I metoden brukes CRISPR-teknikken, den ble brukt i dyreforsøk første gang i 2013, og kan brukes i flere dyrearter inkludert sebrafisk og mus.
I denne teknikken brukes et kort syntetisk molekyl som er designet for å feste seg til et spesifikt gen i cellen. Et protein vil deretter kutte genet der det syntetiske molekylet er festet. Etterpå prøver cellen å reparere genet, da oppstår det ofte en feil. Denne feilen blir til en mutasjon i cellens genom. For å få inn det syntetiske molekylet og proteinet i laks, injiserte en disse i den første cellen hos laksembryoet. Dette resulterte i spesifikke mutasjoner, som i sin tur gav mangel på fargepigmentering hos laksen.
– Genene vi brukte kalles albino- og tyrosinasegen, og gjennom forsøket vårt har vi fått bekreftet at metoden med å slå dem av, også virker på laks. Siden mutasjoner i disse genene fører til mindre eller manglende fargepigmentering, er det lett å spore endringer i dem, sier Anna Wargelius. I fisk hvor vi har slått ut albinogenet manglet fisken helt pigmentering, det vil si at de ble helt bleke.
Det øverste bildet viser en lakseyngel med mutert albinogen, og dermed mangler fargepigmentene. Det nederste bildet viser en lakseyngel med normal pigmentering.
– Steril oppdrettsfisk er positivt for miljøet siden det forhindrer at rømt fisk kan spre genene sine til villfisken. Samtidig er tidlig kjønnsmodning et problem i oppdrettsnæringen, og dermed er det også positivt for oppdretterne om fisken ikke blir kjønnsmoden, sier Wargelius.
Ved hjelp av metoden de nå tar i bruk, skal de teste hvilke proteiner som kan være aktuelle å teste ut i en vaksine.
– Å utvikle en vaksine er kostbart. Ved å bruke denne teknikken kan vi undersøke om mangel av et bestemt protein fører til sterilitet og dermed kan være aktuell å ta utgangspunkt i når vi senere skal utvikle og teste vaksiner, sier Wargelius.
Også andre egenskaper enn det som går på reproduksjon kan undersøkes med den nye metoden.
– Alle egenskaper som er styrt av gener kan undersøkes med denne metoden. Eksempler er vekst, sjøvannstilvenning, fôropptak, filetkvalitet og motstandsdyktighet mot sykdom, sier Wargelius.
