Kan du ikke norsk, får du ikke jobb på nyfabrikken

Nyheter
7790

Det er flere grunner til at Lerøy ønsker ett og samme arbeidsspråk på Jøsnøya.

– Det er viktig å lære norsk, sier personalsjef hos Lerøy Midt, Wenke Jobotn, til Hitra-Frøya.

I mai 2018 åpner Lerøys nye fabrikk på Jøsnøya på Hitra, og i samråd har ledelse og ansatte vedtatt at alle må kunne norsk for å jobbe i produksjonen der.

Motiveres til norskkurs

Lerøy Midt har over flere år arrangert norskkurs for sine ansatte. Med blanda hell, legger Jobotn til.

– Vi har prøvd forskjellig. Fra kurs som har vært helt gratis til at vi har delt utgiftene 50-50 mellom oss og de ansatte. Vi har også kjørt egne norskkurs i små grupper.

Nå motiveres de ansatte til å lære seg norsk så raskt som mulig etter at vedtaket om norsk som arbeidsspråk kom, tilføyer personalsjefen.

– Tidligere i år ble det gjennomført en kartlegging av alle ansatte for å kartlegge hvilket norsk nivå de befinner seg på.

De ansatte har så fått muligheten til å melde seg på det nye norskkurset som bedriften gjennomfører i samarbeid med Voksenopplæringen i Hitra kommune.

– Akkurat nå er det femtifem personer som tar dette norskkurset. De har meldt seg på selv og vi har fått gode, positive tilbakemeldinger fra de ansatte på opplæringen. Vi prøver så godt vi kan å relatere opplæringen til praktisk arbeidsliv. Det er noen få som har valgt å ikke ta kurset.

Arbeidskrevende

Lerøy på Hitra ønsker av flere grunner at alle de ansatte skal beherske ett og samme språk.

– Språkutfordringer er veldig arbeidskrevende. Vi bruker mye tid og penger for å være sikre på at alle forstår til en hver tid. Med så mange ulike språk som vi har ved fabrikken i dag er det mye informasjon som skal kommuniseres ut til de ansatte og vanskelig til en hver tid kvalitetssikre at alt blir riktig oversatt. Ikke alle kan engelsk så vi benytter oss av tolker i for eksempel opplæringsfasen.

De gjør også dette vedtaket blant annet med tanke på et godt arbeidsmiljø.

– Ingen skal behøve å kvie seg for å sette seg ned med en kollega som ikke snakker samme språk. Det går begge veier.

Personalsjefen tror dessuten de ikke er flinke nok til å ta i bruk kompetansen som finnes blant de ansatte på grunn av språkbarrieren i dag.

– Slik er det nok ikke kun hos oss, men flere bedrifter i øyregionen.

Integrert i lokalsamfunnet

Det er også viktig at de ansatte kan norsk for deres egen del, sier Jobotn.

– Inkludering er del av vårt samfunnsansvar. Vi har valgt å legge mye penger i norskkurs, fordi vi mener det er viktig at norsk prioriteres og settes på dagsorden hos alle. Selv om enkelte er tydelige på at denne jobben kun er for noen år, så er det tross alt år av deres liv hvor de skal bo og leve godt her i øyregionen.

Å kommunisere med naboene sine er en viktig del av det å bli integrert i lokalsamfunnet. Her i Norge skal de også kunne følge opp barna sine i barnehage og skole.

– Bor man her uten å kunne norsk setter man seg dessuten i en sårbar situasjon skulle det skje noe. Vi oppfordrer våre ansatte til å praktisere norsk i størst mulig grad.

Halvt om halvt

Blant Lerøy sine fast ansatte på Hitra er det i dag totalt 16 ulike nasjonaliteter.

Et rikt fellesskap bestående av folk fra Sverige, Filippinene, Litauen, Polen, Slovakia, Thailand, Brasil, Bulgaria, Kenya, Tyskland, Nederland, Serbia, Norge, Eritrea, Spania og Skottland, slår Jobotn fast.

– I våre fabrikker er det ansatt cirka halvt om halvt med nordmenn og utlendinger, med litt overvekt av nordmenn på slakteavdelingen og motsatt på foredlingsavdelingen. Det er et bevisst valg. Når det gjelder fremmedspråklige som ikke har mengde norskkunnskap føler vi at vi har nådd smerteterskelen hos oss.

Arbeidsstokken videre

Vedtaket om norsk som språk på Jøsnøya har blitt grundig diskutert. Spesielt med tanke på sikkerhet, sier Jobotn.

– På nyfabrikken blir det mye teknologi. Vi må være helt trygge på at alle har forstått for å unngå misforståelser og farer i produksjonen.

I dag henger det opp informasjon på ulike språk rundt om i fabrikken.

– På Jøsnøya blir alt kun å stå på norsk hos oss.

– Hadde det ikke vært enklere å innføre engelsk som arbeidsspråk som kanskje flere kan fra før?

– Dette har vært drøftet, men vi har konkludert med at Lerøy Midt bruker norsk.

I tillegg til de fast ansatte har Lerøy på Hitra gjennom bemanningsbyrået Eterni omtrent seksti arbeidere som kommer inn i sesong.

De er nå i gang med å se nærmere på bemanningsbiten på Jøsnøya, fastslår Wenke Jobotn.

– Vi tar utgangspunkt i staben vi har per dags dato og oppbemanner ved behov. Med det nye vedtaket vårt krever og fordrer det til en hver tid at de som jobber hos oss er norsktalende. Det må planlegges videre ut fra det.

Sikre forståelig informasjon

– I Arbeidsmiljøloven står det ingenting om krav til hvilket språk som skal praktiseres på en arbeidsplass, sier regionsdirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge, Stig Magnar Løvås.

– Det som stilles av krav er at alle arbeidstakere må forstå det som blir gitt av informasjon, så det må arbeidsgiver sikre seg.

På generelt grunnlag går det ikke an å si noe nærmere om sikkerhet og risiko forbundet til Lerøys nye språktiltak, sier Løvås.

– Det som er viktig er at de ansatte får god nok opplæring på tilegnet språk.