Edmund Broback, leder av FHLs produksjonsutvalg, konkluderte i artikkelen med at: Gunstige vekstvilkår for laksen og et høyt uttak så langt i år, ser ut til å bli avløst av en mer avdempet tilvekst og lavere uttak enn først antatt.
– Vi registrerer at i juli har den relative tilveksten vært lavere enn ved samme måned i fjor, og at dette gjenspeiles i fôrforbruket, sier Broback. Konkret viser tallene 2 prosent økning på en biomasse som er 3 prosent høyere. FHLs produksjonsforum melder at for de årsklasser som skal slaktes fremover, er gjennomsnittsvekten høyere enn i fjor (+6 prosent), men det er 7 millioner færre individer (-3 prosent). Hvis den høye temperaturen slår negativt ut på tilveksten fremover, kan det bli mindre fisk tilgjengelig enn i fjor, uttaler Broback.
Usikker biomasse
FHL og Broback støtter seg til egen produksjonsrapport for månedsskiftet juni/juli. I den samme produksjonsrapporten opplyste FHL om at det var tekniske feil som ga økt usikkerhet. Til tross for et avvik i antallsbalansen på 2013 generasjonen, valgte FHL likevel å publisere denne. Feilmarginen fordrer varsom bruk av dette materialet.
Uansett, det er vanskelig å ikke tolke analysen som et signal, fra FHL, om at det kanskje ikke er et like presserende behov for å endre produksjonsregimet for laks som følge av importforbudet på Russland.
På den annen side har NSL, med støtte fra et kobbel av oppdrettere, allerede fremmet et forslag om gjennomsnittlig rullerende MTB. Dette forslaget er ferdig utredet.
Venter på FHL
– Når det gjelder tiltak for oppdrettsnæringen er vi blitt enige med næringen at vi trenger noe mer tid til å vurdere situasjonen, uttalte fiskeriminister Elisabeth Aspaker i går.
Den hun venter på er FHL.
Men hvorfor skal myndighetene vente på FHL når det ligger et forslag på bordet?
FHL hadde styremøte onsdag og skal ha nytt styremøte i dag for å drøfte temaet. Styret kjøper seg tid, men for en utenforstående observatør er det påfallende at organisasjonen ikke klarer å bestemme seg i en sak de selv hevder haster veldig. Allerede neste uke må noen slakte for de har nådd MTB-taket.
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, FHL, er en stor organisasjon, med mange svært ulike medlemmer og ofte motstridende interesser. Samtidig er stemmegrunnlaget avhengig av størrelse på selskapene, målt ut fra innbetalt medlemsavgift. Sagt på en annen måte: Kjøttvekten teller.
Organisasjonen slites
Den største stemmegiveren, Marine Harvest, presser på for å stoppe en innføring av gjennomsnittlig rullerende biomasse. Storselskapet har svært gode politiske kontakter, noe som ble tydelig for enhver da fiskeriministeren i slutten av juni presenterte sine vekstplaner for norsk oppdrettsnæring de nærmeste år. Planen var nærmest en blåkopi av Marine Harvests forslag.
Det er ikke å ta munnen for full om en hevder at det er betydelig uro i medlemsmassen til FHL. Som mange andre organisasjoner har FHL mange hensyn å ta, men har samtidig et oppsett der noen har vesentlig flere stemmer enn andre. Dette gir en demokratisk slagside hvor mindre oppdrettere blir borte fra beslutningstakerne. Dette kan igjen tvinge frem et veiskille i FHL: Skal en følge Marine Harvest eller resten?
