Jeg registrerer at NSL med Frode Reppe i spissen, går rett i strupen på meg, og mine uttalelser i en klage på en utvidelse av SalMar sitt anlegg ved Kvitfloget på Senja, der det menes at jeg kommer med motforesigelser. Samtidig har han snoket fram en dispensasjonsøknad fra 2014 jeg sendte i forkant av sesongen.
Les også: Kampen om oppdrettsnæringa, en fortsettelse
I søknaden stod det at laksebestanden har tatt seg mye opp de siste 3-4 årene, noe som stemmer. I klagesøknaden til Tranøy kommune trakk jeg fram den lave tilbakevandringen av ensjøvinter smålaks. Altså laksesmolt som går ut av elva det ene året, for så å vende tilbake året etter som smålaks, og her har jeg ikke nevnt mellom og storlaks, som ikke drepes av lakselus på vei inn til elva, men laksesmolt som kveles av lus på vei ut.
Forklaringen på at laksebestanden har tatt seg opp kan enkelt forklares med at vi siden 2010 har satt ut all laks over 3 kg, og dermed har vi spart den store gytelaksen i elva for å sikre nok smoltproduksjon, og i rapportene på utvandring av smolt, produserer elva nok smolt. At bestanden har tatt seg opp kan vi takke tålmodige fiskere som har gjenutsatt laks gjennom årene, og som ellers har gjort en fantastisk innsats med å fiske opp oppdrettslaks.
Reppe trekker også fram at vi har rikelig med sjøørret i elva, og, ja, det er vi veldig glad for, men hvorfor den klarer seg bedre enn laksesmolten kan ha mange faktorer. Sjøørretsmolten kan beite på områder det ikke er særlig lusepress, eller trekke tilbake til brakkvannsoner enten i elva den kom ut av eller andre elver. Utvandringstallene for sjøørretsmolt var i 2010 på 6125 stk og tilsvarte en sjøoverlevelse på 52,6% etter sjøoppholdstid på 32 dager for førstegangsvandrende, mens utvandrende laksesmolt var på 7286 stk, og hadde bare en sjøoverlevelse på 6%. Til tross for at det går ut mer laksesmolt enn sjøørretsmolt, ser man at det nesten ikke kommer smålaks tilbake i forhold til sjøørret. (kilde: Laukhelle lakselva videoovervåkning 2010-11 Anders Lamberg)
Vi søkte om tidligere oppstart 1.6., nettopp for å ha kontroll med eventuelt innsig av oppdrettslaks, og det fikk vi. Uttak av villlaks startet ikke før 1.7., og varte bare til 31.7. med kvote på 2 laks under 3 kg. Dette vil jeg kalle et mikroskopisk uttak når man studerer fangstrapportene, og Reppe framstiller det som at vi nå skal starte ett formidabelt uttak av laks i elva, det skal vi ikke, men vi ønsker å kunne tilby fiskerne å avlive iallfall en laks over 3 kg. Dette blir i så fall en avgjørelse som kommer i tråd med revidering av fiskebestemmelsene som pågår nå i 2015, og med ikrafttredelse 2016.
I klagen skrev jeg at smolten sliter med å overleve på vei ut av fjordsystemet, og dette er basert på fakta opplysninger som kommer fram i den unike videoovervåkningen vi har i vassdraget.
Når man går tilbake i tid å ser på fangstrapporter av laks under 3 kg for Laukhelle lakselva, og prøver å sammenligne det med dagens tilbakevandring med videoovervåkning er det helt klart etter min mening at 3% (317 stk) smålaks i innsig i 2008 er alt for lite. Til sammenligning viser fangstrapporten i 1996 850 stk avlivet laks under 3 kg, det betyr at sjøoverlevelsen var betydelig høy. Innsiget har trolig ligget på mellom 2000-2500 inndivider, og sjølaksefiske var også betydelig i denne tiden. Siden vi startet med denne overvåkningen har sjøoverlevelsen variert fra 3%-11%-6% i henholdsvis 2008-2009-2010 for ensjøvinter førstegangsvandrende smålaks.
På disse årene fram til i dag har oppdrettsnæringen hatt en formidabel vekst i Troms, og skal forsette å vekse slik jeg oppfatter det. Reppe sier også at oppdretterne har fått dårlig behandling i media i Troms, men de får også mye ros for ringvirkningene de skaper i regionen, og når de har gjort noe galt må media kunne skrive om dette? Enkelte aktører i området kom på gul kategori i Mattilsynet sin tabell med luse forekomster over 0,5, i tillegg har en aktør fått avslag på utvidelse av 3 lokaliteter hos Mattilsynet.
En konsekvensutredning fra 2010 gjort av NINA sier at total-belastningen på ville laksebestander i denne delen av Troms allerede er for høy, så hvor er føre var prinsippet og bærekraft begrepet her?
