Julie (26) forsker på hvordan fiskehelsen kan ivaretas i nye oppdrettsløsninger

Gjennom doktorgraden hos Nordlaks håper hun å finne gode tiltak.

Julie Seem så egentlig for seg at hun skulle jobbe med smådyr. Nå er hun dypt inne i oppdrettsnæringen. Da hun gikk ut av veterinærstudiet i Budapest i Ungarn, gikk ferden fra sør i Europa – til Hadsel i Nordland.

Eksponert og lukket
De neste tre årene skal 26-åringen jobbe fulltid med Nordlaks’ aller første doktorgrad. Prosjektet tar for seg hvordan man kan oppnå best mulig fiskevelferd og bærekraftig drift i nye teknologier.

Nye teknologier vil her si eksponert oppdrett, som i «Havfarmen» og den semilukkede løsningen Hydra, som selskapet skal ha på plass til neste år.

Les også: Her herjer uværet med Havfarmen

– Det har gått veldig fort, dette teknologiske spranget, sier Seem.

No-brainer
26-åringen kommer opprinnelig fra Grong i Trøndelag. Med en rørlegger-far som tok oppdrag i laksebransjen, blant annet på slakterier, fikk hun et innblikk i næringen. Under studiene hadde hun flere utplasseringer innen oppdrett.

Så kom hun inn i Nordlaks i mars i fjor, da hun ble ansatt som fiskehelsekonsulent.

– Hva var det som fikk deg inn i oppdrettsnæringen og Nordlaks? 

– Det var veldig tilfeldig. Jeg tenkte jo egentlig å jobbe med smådyr, men så har jeg alltid vært interessert i forskningen. Da tenkte jeg at oppdrettsnæringen var et fint sted. Her vet man jo mye, men ikke alt, sier hun.

– Jeg søkte på jobber, og fikk et veldig godt inntrykk av Nordlaks. Da jeg også fikk høre at det kunne bli muligheter for å ta doktorgrad hos dem, var det egentlig ikke mer å tenke på.

Hemmelige hypoteser
Seem har allerede jobbet med prosjektet i ett år. Hun har tatt prøver av fisk både fra tradisjonelle sjøanlegg, og fra Havfarmen, der Nordlaks nå har hatt noen runder med produksjon.

– Vi har tatt mange prøver av fisk fra forrige produksjon som vil analyseres fremover. Disse skal sammenlignes med prøver fra laks i tradisjonelle anlegg, av samme fiskegruppe og bakgrunn, forklarer Seem.

Med seg på laget han hun to masterstudenter, som bistår med både prøvetaking og oppfølging.

– Har dere gjort noen interessante funn så langt?

– Vi har gjort oss opp noen tanker, og har ulike hypoteser. Men jeg vet ikke hvor mye jeg kan si om dette akkurat nå, sier Seem.

– Et stort prosjekt
I fjor døde 62,8 millioner laks i sjøfasen, og 37,7 millioner laks i settefiskfasen i Norge. I tradisjonell sjøoppdrett er fisken mer utsatt for vintersår, lakselus og smittsomme sykdommer. Nye teknologier har heller ikke vært helt knirkefrie.

Les også: Mowi om hendelse i semilukket merd: Ny teknologi, nye utfordringer

– Er det mulig å løse problemet med fiskesykdom og dødelighet?

– Det er jo det vi håper på, da. Litt av målet er å finne ut hvilke tiltak man kan gjøre. I utgangspunktet i de ulike teknologiene vi ser på. Men vi vil automatisk også se på tradisjonell drift, og om det er tiltak man kan gjøre der for å bedre fiskevelferden, og optimalisere slik at man får en mer bærekraftig produksjon, sier Seem.

– Tanken er at det skal munne ut i generelle anbefalinger for eksponert og semilukket havbruk. Det blir den siste milepælen, så det er et stort prosjekt.

Får flere teknologier å ta av
Til neste år blir det oppstart i den semilukkede teknologien Hydra, forteller forskeren.

– Da vil det komme biologisk oppfølging derfra også.

Doktorgraden tas i regi av Nordlaks, med tilhørighet på Universitetet i Tromsø, der Tore Sæternes er hovedveileder. Lars Helge Stien fra Havforskningsinstituttet og Pål Lader fra NTNU er også engasjert. Bjarne Johansen, som er fiskehelsebiolog og driftsleder i Nordlaks, fungerer som intern mentor.

– Jeg har veldig flinke folk med på laget, slår Seem fast.