Landbasert oppdrett har i flere år blitt omtalt som «det neste store» i havbruksnæringen. Men ifølge Herman Dahl, analytiker i Nordea Markets, er det lite som tyder på at teknologien vil levere store volumer i overskuelig fremtid.
– Det er vel mange år i løpet av de siste fem årene som liksom skulle vært det store gjennombruddsåret for landbasert oppdrett. Men det blir ingen enorme volumer fra dette i de neste par årene. Det vil være en beskjeden vekst, uansett hvordan du ser på det, sier Dahl til iLaks.
Han peker på at enkelte aktører begynner å få til produksjon i større skala, men at nivåene fortsatt er små i et globalt marked.
– Salmon Evolution produserte 5.000–6.000 tonn i 2025 og skal produsere cirka 7.000 tonn i 2026. Så det begynner å bli litt størrelse på det. Men de har fremdeles noe å bevise hva gjelder utnyttelse av anlegget sitt.

Tror ikke på store volumer før i 2030-årene
Dahl understreker at ny teknologi ikke vil gi noe volumskred som påvirker lakseprisen.
– Med tanke på lakseprisen, så er ikke jeg veldig bekymret for at man skal se veldig mye produksjon komme ut av ny teknologi. Mye av den nye teknologien, som nedsenkbart eller lukket, vil heller brukes til å holde lusenivåer nede og håndtere den typen problematikk, i stedet for at det brukes til å utvide produksjonen.
Han mener det er vanskelig å se for seg at landbasert eller offshore vil gi store volumer før langt inn i neste tiår.
– Hvis du ser på landbasert eller offshore for eksempel, så er det vanskelig å se for seg noen ekstreme volumer som virkelig kan påvirke markedsbalansen før i alle fall ut i 2030‑årene.
Les også: Skagen Salmon satser på landbasert: – Vi tror dette er fremtiden
Lukket teknologi: – Kostnadene stopper skalering
Når det gjelder lukkede anlegg i sjø, mener Dahl at teknologien fungerer – men at økonomien er den store barrieren.
– Mange har hatt gode erfaringer med postsmolt i lukkede anlegg. Så det kan jo være en start på det, at man får bedre utnyttelse på den måten. I fremtiden kan det hende at man klarer det i større monn også i sjøen.
Men kostnadsnivået gjør at oppdretterne vil være svært forsiktige med å ta teknologien i bruk i stor skala.
– Det er jo veldig kostbare anlegg, så jeg tror oppdretterne vil holde igjen så lenge som mulig med å ta det i bruk, gitt at det blir voldsomme utstyrsinvesteringer og mer vedlikeholdsinvesteringer over tid i den type anlegg enn med en klassisk not.

Ikke bare for de store
På spørsmål om dette blir et løp for de største selskapene, svarer Dahl at bildet er mer nyansert.
– Hvis man skal se stort på det, så gir det jo mest mening at de som har de dypeste lommene, er de som kan ta mest risiko på å prøve ut ny teknologi.
Samtidig peker han på at innovasjonen ikke nødvendigvis drives av gigantene.
– Men det er noen mindre også som har hengt seg på og investert ganske friskt i lukket produksjon, så det er kanskje et bevis på det motsatte. De store konvensjonelle oppdretterne har også historisk sett vist seg veldig forsiktige på å prøve seg på for eksempel landbasert.






