– Jeg tror næringen må ta innover seg at den konflikten som kommer oppover kysten begynner å få innflytelse i alle parti

Nyheter
827

«Fremtidens fiskeoppdrett må skje i lukkede anlegg».

Det er setningen som ble vedtatt i programmet på SVs landsmøte i helgen. Partiet vil med det legge føringer for den teknologiske utviklingen i norsk oppdrettsnæring.

– Kjenner dere til eksempler på lukkede oppdrettsanlegg som går med overskudd?
– Ikke så vidt jeg vet i Norge. Det er ikke en løsning for i dag. Det er fremtiden. Jeg tror arealutfordringen, de åpne anleggene vi har idag opptar mye areal rundt selve merdene som påvirker annen fisk, jeg tror arealutfordringene oppdrettsnæringen har er knyttet til mer enn bare arealet som oppdrettet skjer på. Hvis en kan skille laks og lus med brønnbåtsituasjon og lusebehandling vil det kunne åpne for en større arealbruk, sier Torstein Knag Fylkesnes, SVs fiskeripolitiske talsmann, til iLaks.
– Er det politikernes rolle å velge teknologi i lusekampen? 
– I utgangspunktet skal vi styre politikken ut i fra miljøkrav, også for oppdrett. Jeg har vært steil mot dem i SV for at det skal være miljøkrav, ikke teknologikrav, som skal være styrende. Men så går det alt for tregt. Og konfliktene langs kysten bare øker. Det er behov for å gjøre noe nå. Da vil vi ha lukkede løsninger, der man på en eller annen måte skiller fisk og lus og der man kan samle avfall.
– Men lukkede anlegg er vel ikke en løsning nå?
– Vedtaket fra landsmøtet er i fremtiden. Vi kan ikke vedta at anleggene eksisterer idag.
– Hvordan kan dere løse problemene nå?
– Vi har foreslått å øke offentlig innovasjon og forskning, men også at næringens egen FoU skal øke vesentlig. Dette kan bli den fremtidsnæringen vi håper på. Idag brukes litt under en prosent av omsetningen til FoU. Det er blant det laveste vi har av næringene i Norge. Et langsiktig mål må være at en samlet FoU-innsats i hvertfall fordobles.
– Kan dere tidfeste når en skal fase inn laksen i lukkede anlegg?
– Det må vi diskutere med miljøet og næringen for hva som kan være et realistisk mål å jobbe ut i fra. Det kan hende at vi skal begynne med oppdrett i sårbare områder.
– Hvordan vurderer dere offshoreanlegg, oppdrett i åpent hav?
– Jeg synes det er veldig spennende. Det er en annen skål. Her må en bare eksperimentere med andre løsninger, så lenge dette ikke er i et innsig til villaks eller kan gjøre skade på fiskebanker. Her er ingen grunn til å stille krav utenom normale miljøkrav, og strenge miljøkrav, må jeg legge til som SV’er, understreker Knag Fylkesnes.
– SV følger med dette vedtaket etter Miljøpartiet De Grønne som nylig foreslo at alle oppdrettsanlegg skulle være lukkede i 2025. Er det bevisst?
– Nei, vi forholder oss ikke til dem. Jeg synes 2025 er litt merkelig å sette som en dato, sier Fylkesnes, og utdyper sitt syn: – Det er betydelige biomasser som idag er bare avfall som går ut i havet som vil være veldig interessant i en større bioindustri hvis en klarer å samle det og få det på land. Det kan løse noen av de volumutfordringene som norsk industri har møtt når de skal prøve å lage større bioøkonomiskbaserte næringer. Dette kan jo også være tilleggsinntekter for næringen og skape mange distriktbaserte arbeidsplasser i fremtiden.
Men han legger ikke skjul på at SV er splittet i dette synet.
– Det er to deler i det partiet her: Den ene er miljøperspektiv og så er det de som tar beslutninger fra et større næringsperspektiv der målet er å nå full utnytting av alle de biologiske råstoffene som omfattes av oppdrettsnæringen. Så er det selvfølgelig betydelig motstand mot forslaget og diskusjon i salen.
– Var det en tett avstemming?
– Nei, ikke denne gang.
– Jeg tror næringen må ta innover seg at den konflikten som kommer oppover kysten begynner å få innflytelse i alle parti. Ta min landsdel, Nord-Norge: Halvparten av overskuddet forsvinner ut av Nord-Norge i et stadig økende omgang. Eierne er andre steder. Ny teknologi og mer effektive prosesser gjør at det blir færre ansatte. Og med 25 milliarder i overskudd, like mye som omsetningen i fangstleddet i fiskeri, så er det mange som spør hva vi får tilbake lokalt og ikke raskere kan løse de problemene en har. Mange opplever det som arroganse når en er bekymret for miljø, fiskefelt og så videre.
– Personlig er jeg kjempetilhenger av oppdrettsnæringen, men synes de gjør altfor lite for både miljø og lokalsamfunn. Men jeg håper det er bare begynnelsen på en større global løsning på matutfordringene.
– Og klimautfordringene?
– Ja. I utgangspunktet er dette en fantastisk næring. Men den stanger og stanger. Eierne tar ut alt for mye av overskuddet og for lite går til FoU. Tenk om en bare hadde brukt ti prosent av overskuddet sitt til å lage fremtidens løsning.
– Men hvis en ser på utviklingskonsesjonene så ligger det der inne investeringsvilje i multimilliardklassen – langt mer enn ti prosent av omsetningen – som selskapene selv vil betale. Vil du ta til orde for mer liberale premisser for tildeling av utviklingskonsesjoner?
– Det var faktisk SV som tok til orde for de grønne konsesjonene.
– Ja, men nå snakker vi om utviklingskonsesjonene og de investeringene som planlegges der.
– Jeg er avventende med dem. Det kan ikke bare være et smutthull for å øke produksjonen. Det må være noe virkelig nyskapende. Hvis innovasjonsnivået er høyt nok, da er jeg liberaler. Men når det bare er et smutthull for å øke produksjonen, er jeg ikke liberaler.
– Av de mange titalls søknadene er mange av dem lukkede løsninger. Er SV mer liberale med tanke på lukkede alternativer?
– Jeg er ikke naiv. Lukket kan være mye rart. Lukket er ikke en løsning i seg selv, tror SV nå. Ta rømming da. Det er i veldig stor grad menneskelig svikt. Det er jo noe som verken lukket eller åpne anlegg vil kunne garantere ikke vil skje. Det må være løsninger som er skikkelig gode, poengterer Knag Fylkesnes.
– Men kampen mot lusen har man måttet trappe opp, siden lusen utvikler resistens. En må bruke hardere cocktail som gir effekt på øvrige arter i havet. At lusen tåler mer og mer bør være et tankekors for alle. Kanskje skal vi skille lus og fisk helt.