Mens flere toneangivende miljøvernorganisasjoner flagger motstand mot vekst i oppdrettsnæringen og arbeider aktivt mot industrielt fiskeoppdrett, velger Bellona heller å samarbeide med næringen.
– Jeg kan ikke stå her som miljøverner å si at vi ikke skal produsere mat. Jeg synes det er ganske Harry, sier Frederic Hauge.
Bellona-sjefen er pragmatisk: – Vi vil fange hval hvis det er overskudd av hval.
Kinderegg
Et utslag av denne pragmatiske tilnærmingen er Bellonas samarbeid med Lerøy Seafood Group om algeproduksjon i selskapet Ocean Forest. Her utnyttes avfall fra oppdrettsanlegg for å dyrke tang og tare. Gevinstene er mange.
– Vi får et renere hav og vi får en mye bedre ressurseffektivitet. Det med forurensning er først og fremst et lokalt problem. Vi har en kyst som går mange ganger rundt Ekvator. Det er mange muligheter for å gjøre dette, understreker Hauge.
– Og så er disse næringstoffene verdifulle. Forurensning er ofte ressurser på feil plass. Hvordan kan vi dra nytte av dette?
– Vi må dyrke havet. Vi trenger mer mat, vi trenger mer energi og vi trenger å binde karbondioksyd. Men vi trenger kunnskap. Det er mye vi kan bruke tang og tare til.
Blindspor
Mens flere miljøorganisasjoner har tatt til orde for å bruke biomasse på land, som soya, mais og skog, til å lage bioethanol, mener Hauge og Bellona dette er et blindspor.
– Jeg må passe meg for å ikke slenge dritt til andre miljøorganisasjoner, men det blir ikke mange arbeidsplasser av dette. Vi sender det til Finland. Det er den absolutt dårligste utnyttelse av bioråstoff å lage biodrivstoff til bil. Vi gir subsidier til det som er minst lønnsom bruk av biomassen.
Mikroalger kommer i dette regnestykket dramatisk bedre ut enn eksempelvis soya og mais.
– Hvis vi lager drivstoff til all flytrafikk i Europa av soya, vil vi trenge et areal på størrelse med Vest-Europa. Det tror jeg ikke går. Folk blir litt grinete. Hvis vi lager det av alger, holder det med et areal på størrelse med Belgia.
Volum
– Nå har vi drevet i Ocean Forest i to år, og vurderer hvordan vi kan kommersialisere det.
I fjor produserte Ocean Forest 17 tonn tang og tare ved anlegget i Øygarden.
– Det er et enormt volum. I år skal vi produsere enda mer. Lerøy er et industriselskap. Hvis vi ikke tjener penger på dette gidder vi ikke, sier Lerøy-direktør og Ocean Forest-sjef Harald Sveier.
– Hvis vi laget biodrivstoff ved alle oppdrettsanlegg i Norge idag ville vi kunne dekke 10-12 prosent av drivstoffbehovet i Norge idag, anslår Hauge.
Avfall
Foruten alger, tang og tare, gir oppdrettsavfall også andre ressurser.
– Vi har samarbeidet en del med Blom om utvikling av biodrivstoff av slam. Det er en fantastisk ressurs. Jeg forstår ikke hva direktoratet har tenkt, når de har avslått dette. Vi må gi utviklingskonsesjoner til dem som kan utvikle næringen.
– Vi må sette oss ned med dem og ta en liten prat. Hvis ikke må vi ta en stor prat, gliser han.
Han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.
– Vi har bare en plan her. Det er å lykkes. Jeg tror at i 2030-35 har vi skapt 10-15.000 arbeidsplasser ved å gå fra monokultur til produksjon av flere arter. Det er mange av dem vi har tapt i oljeindustrien, sier Hauge.
