Tromsøs SV-leder og ordførerkandidat, Pål Julius Skogholt mener at også forbrukere, ikke bare politikere, må stille krav til at oppdrettsnæringen løser miljøutfordringer.
Skogholt stemte for vedtaket om nei til all oppdrett utenfor lukkede anlegg i Tromsø kommune. Vedtaket skapte heftig debatt i etterkant.
– Det ble mer styr enn jeg hadde regnet med på bakgrunn av et vedtak som ikke er rettslig bindende, men peker ut en retning hvor vi vil, skriver Skogholt i en e-post til iLaks.
Skogholt mener både politikere og forbrukere bør stille krav til at oppdrettsnæringen løser miljøutfordringer.
Pål Julius Skogholt. FOTO: Marius Fiskum– Jeg kjøper og spiser en god del laks, men kjenner at jeg har litt dårlig samvittighet hver gang. Da tenker jeg på utslipp, men også på dyrevelferd. Jeg tror ikke vi ville akseptert så stor dødelighet i noe annet dyrehold som vi gjør i oppdrettsnæringen, sier Skogholt.
Skal følge opp vedtak
Fylkesråd Sigrid Ina Simonsen mener vedtaket som er gjort mest å regne som symbolpolitikk, og at kommunen er juridisk bundet av kystsoneplanen.
Det bekrefter Skogholt.
– Ja, det er kystsoneplanen som er bindende. Jeg mener vi skal følge opp dette vedtaket når vi kommer til rulleringen av kystsoneplanen. Der vi må vi med utgangspunkt i lovverket se hvor langt vi kan gå i å stille krav. Sannsynligvis kan vi ikke stille krav om teknologi, men kanskje, selv om det er omstridt, stille krav om nullutslipp av partikulære utslipp, sier Skogholt.
– Teknologitypen er ikke avgjørende
I et leserinnlegg i iTromsø den 27. november trekker Skogholt fram det han mener er hovedutfordringene knyttet til oppdrettsnæringen. Her nevner han igjen utslipp, og løs og rømming. I samme leserinnlegg skriver Skogholt at lukkede anlegg ser ut som den beste løsningen på utfordringene, men «dersom andre teknologier løser problemene så er det selvsagt helt fint.»
Til iLaks forklarer han hvorfor han stemte for vedtaket i kommunestyret, hvis målet likevel ikke er å få all oppdrett inn i lukkede anlegg.
– Forslaget om lukking var det som lå på bordet, og som i den sammenhengen var nærmest å løse problemene. Lukking må forstås som et anlegg som ikke har utslipp, og som hindre lusepåslag. Det kan tenkes løst gjennom semi-lukkede anlegg, permeable membraner, skjørt og oppsamling under merdene. Dersom næringen har gode løsninger, så er det selvsagt ikke teknologitypen som er det avgjørende, men at problemet blir løst, avslutter han.
