Høyres Bård Ludvig Thorheim reagerer på at norsk laks nå straffes med høyere toll i USA enn både skotsk og chilensk fisk. Han mener Norge burde stå langt sterkere i et marked der politiske bånd og sikkerhetssamarbeid ellers er tett.
– Nå betaler vi mer toll for norsk laks til USA enn det man gjør for skotsk eller chilensk laks. Jeg er skuffet over at vi ikke har kommet bedre ut der, sier Thorheim, som også leder Den norsk‑amerikanske venneforeningen på Stortinget.
Norge betaler rundt 15 prosent toll på laks inn til USA, mens både Chile og Skottland ligger på om lag ti prosent. Eksporten av norsk laks har falt stødig siden tollmuren ble innført.
Mange av politikerne som fyller kantinen i andre etasje på Stortinget ville nok påpekt at diplomati ikke har ført særlig godt frem med Det hvite hus, slik det er i dag. “USA-vennen” erkjenner at det ikke alltid er så enkelt å forhandle med president Trump.
– Jeg har respekt for at med den presidentadministrasjonen som er i dag i USA, så er det ganske krevende å forhandle om toll. Men det er ikke noen unnskyldning heller for at både i Kongressen og i administrasjonen så har du stort sett norgesvenner. Og vi har et veldig tett og godt samarbeid på forsvar og sikkerhet og veldig mye annet, sier Thorheim.
Han peker på at Europa fortsatt er det viktigste markedet, men at usikkerheten øker.
– Vi må ikke tukle med markedsadgangen. Den må være fri og trygg og sikker. Det er alfa og omega for norsk laks. Når EU innfører beskyttelsestiltak for ferrolegeringer, så blir man bekymret, sier han.
Bård Ludvig Thorheim (H) er medlem av Stortingets Næringskomite og stortingsrepresentant for Nordland. Foto: Mats Mørk– Kina er et marked vi må se på
Thorheim mener EFTA‑forhandlingene med Japan og andre land er viktigst på kort sikt, men utelukker ikke at Norge igjen bør vurdere en handelsavtale med Kina.
– Kina er selvfølgelig et marked vi ønsker god adgang til, sier han.
Han tror debatten har flyttet seg siden forrige runde med frihandelsforhandlinger.
– Den gangen var menneskerettigheter det vanskeligste punktet. Det er ikke fullt så vanskelig i dag, for Kina er mer åpen for å snakke om det.
I dag er det sikkerhetspolitikken som setter de største begrensningene, mener Thorheim.
– Det som er vanskelig nå, er å balansere det sikkerhetsmessige. I handelsavtaler kan det ofte ligge investeringsavtaler, med ambisjoner om investeringer fra Kina i Norge eller omvendt. Nå har vi sikkerhetsloven, som gjør at det ikke er ønskelig med investeringer i kritisk infrastruktur, teknologi og forsvar fra land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med.
Han understreker at dette ikke er et særnorsk problem.
– Det er et dilemma alle europeiske land har, og som EU også står i. Derfor må vi trå rett når det blir aktuelt å gjenoppta forhandlingene.
Les også: Analytiker: – USA har blitt et mye tøffere marked
Fra femdobling til stagnasjon
Thorheim mener svak markedsadgang og manglende politisk oppfølging har bidratt til at vekstambisjonene i norsk havbruk er blitt snudd på hodet.
– Da jeg stilte til valg i 2021, fikk vi alltid spørsmål om hvordan vi skulle femdoble produksjonen. Nå spør man hvordan vi kan unngå nedgang. Det er fryktelig at vi er der.
Han mener vekst fortsatt er mulig, men at regjeringen ikke følger opp nødvendige virkemidler.
– Vi foreslo en nasjonal miljøfleksibilitetsordning allerede i 2021. Det har fortsatt ikke blitt fulgt opp. Det kunne gitt mer produksjon.
