– Jeg er dessverre usikker på om Vedum faktisk forstår de potensielle konsekvensene langs kysten

Sølvtrans har ikke kontrahert nye fartøy på over et år. Grunnrenteskatten, valuta og usikre rammevilkår får skylden.

Brønnbåtrederiet har i lang tid fulgt et omfattende investeringsprogram for nye brønnbåter. I juni overtok Sølvstrans «Ronja Mistral» fra Aas Mek. Verksted. Programmet skal være fullført i 2025. Kombinasjonen av svak krone og innføring av grunnrenteskatt på havbruk vil få påvirkning på brønnbåtrederiets investeringsbeslutninger fremover.

– Det er klart at valuta og grunnrenteskatt har påvirkning på investeringsbeslutninger. Vi har ikke kontrahert nye fartøy siden 28. september (i fjor), sier Sølvtrans-direktør Robin Halsebakk.

Les også: Sølvtrans bestiller to nye brønnbåter: – Viktig å bygge de beste og mest innovative brønnbåtene 

Mye i bevegelse
Halsebakk forteller at det ikke bare er valuta og grunnrenteskatt som spiller inn i vurderingene deres. Det er også stor usikkerhet knyttet til andre rammevilkår. Brønnbåtrederienes tilknytning til rederiskatteordningen er for tiden i spill. Skattedirektoratet har varslet brønnbåtrederier om at de ikke kan fortsette å være med i rederiskatteordningen.

– For brønnbåtrederiene så er det også stor usikkerhet rundt eksisterende rammevilkår, forklarer Sølvtrans-direktøren.

Mange er svært bekymret for konsekvensene av dette. Fraksjonsleder i næringskomiteen Sivert Bjørnstad (FrP) utfordret finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fra Stortingets talerstol med en interpellasjon om rederiskatteordningen og sjømannsfradrag 10. oktober:

– Hvordan vil statsråden sørge for at man fortsatt kan sikre at vi har norske sjøfolk på norske båter også i nærskipsfarten, herunder brønnbåtnæringen, og vil statsråden sørge for at disse sakene finner en god løsning?

Les også: Bjørnstad ble ikke beroliget etter interpellasjonen

Ikke mindre bekymret
Halsebakk er ikke fornøyd med det svaret fra finansministeren.

– Basert på det vi hørte i interpellasjonen i Stortinget så er ikke jeg mindre bekymret, og vi vet ikke hvordan rammevilkårene er, og vil bli, for brønnbåtrederiene både på sjømannsfradrag, nettolønnsordning og rederiskatteordningen, sier han til iLaks.

Sølvtrans-sjefen er ikke sikker på at det som skjedde i Stortinget er tilstrekkelig. Men han er likevel glad for at Sivert Bjørnstad har løftet saken. Han håper at det kan bidra til avklaringer.

– Jeg synes at Sivert fremmet bekymringene til næringen på en god måte, men jeg er dessverre usikker på om Vedum faktisk forstår de potensielle konsekvensene langs kysten, og det er synd.

Les også: – Alle sammen har holdt tilbake investeringer til de har fått mere forutsigbare regler å forholde seg til

Noe å tenke på
I ordskiftet i kjølvannet av interpellasjonen var det kun Helge Orten (H) og Terje Halleland (FrP) som fulgte opp fra talerstolen. Halsebakk setter likevel sin lit til at alvoret er i ferd med å demre for flere folkevalgte på Stortinget.

– Jeg håper nå at debatten i Stortinget har gitt politikerne noe å tenke på, og at der er politisk vilje til å bevare kysten, sier han.

Sølvtrans har 35 fartøy, som i stor grad går på lange kontrakter med oppdrettsselskaper i Norge, Skottland, Canada og Tasmania. Rederiet er kontrollert av PE-fondet Antin Infrastructure Partners, som eier 82,7 prosent. Halsebakk-familien eier 15 prosent, mens styreleder Anders Hvide eier 2,3 prosent.

iLaks har rettet en henvendelse til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) for en kommentar.