Veterinærinstituttet fikk inn det første tilfellet av syk regnbueørret i settefiskanlegg med et ukjent sykdomsbilde i slutten av august 2013. Prøver fra det andre tilfellet ble mottatt i oktober og et tredje tilfelle ble påvist i begynnelsen av november. Prøver fra det foreløpig siste settefiskanlegget med slik sykdom ble mottatt i januar 2014. Syk fisk har vært fra 30-100 gram. Det er opplyst at dødelighetene har vært moderat bortsett fra på ett av anleggene, som har hatt høy dødelighet i enkeltkar.
Syk fisk har gått på ferskvann eller det har vært tilsatt litt sjøvann (<1‰). Det er sjøsatt fisk fra grupper som har hatt sykdommen. I ett tilfelle er det angitt at det var høy dødelighet de første dagene etter sjøsetting, men at dette ga seg. I to tilfeller er sykdommen påvist i en til tre måneder etter sjøsetting. Det har ellers ikke vært rapportert om nevneverdige problemer med regnbueørret etter sjøsetting.
Involverte fiskeoppdrettere har ut fra et føre var-prinsipp, i samråd med Mattilsynet, gjennomført tiltak for å begrense risikoen for spredning til nye anlegg/områder.
Sykdomsutvikling
Syk fisk har tegn på sirkulasjonssvikt. Fisk kan ha bleke organ på grunn av anemi og væske i bukhule. De histopatologiske funnene viser varierende grad av betennelse i hjerte og rød muskulatur og vevsdød i lever.
Sykdomsutredning
Det er undersøkt for kjente virus (PCR) og ikke påvist viral hemoragisk septikemivirus (VHSV), infeksiøs hematopoietisk nekrosevirus (IHNV), infeksiøst lakseanemivirus (ILAV), pancreas diseasevirus (SAV) eller piscine orthoreovirus (PRV). Infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV) er funnet i små mengder på ett anlegg.
Dyrking for påvisning av virus med konvensjonelle cellelinjer har til nå vært negativ, men følges opp. Det pågår utvidet dyrking for virus. Det er ikke påvist sykdomsfremkallende bakterier og et behandlingsforsøk med antibiotika har ikke hatt effekt.
Funn av virus Y
Det er funnet sekvenser fra et virus (virus Y) i materiale fra syk fisk. Viruset finnes i blod og vev og kan være assosiert med sykdommen. Sekvenser fra viruset er brukt til å etablere en PCR-metode for påvisning av virus Y.
Betydningen av virus Y
Det er ikke endelig bekreftet at virus Y er årsak til sykdommen karakterisert ved hjertebetennelse og anemi, som til nå er påvist i de fire settefiskanleggene.
Veterinærinstituttet har gjennomført et smitteforsøk som viser at mengde virus Y øker i blod hos regnbueørret injisert med smittemateriale og at virus Y smitter til regnbueørret gjennom vann. Ingen regnbueørret ble klinisk syke, men det ble gjort funn som indikerer at sykdommen ble overført.
For laks ble det også vist at virusmengden i blod økte hos fisk injisert med smittemateriale, men i mindre grad og langsommere enn hos regnbueørret. Laksen viste ingen sykdomstegn. Det foreligger ikke resultater som bekrefter at viruset smitter til laks gjennom vann.
Selv om virus Y overlever i blodet hos fisken og smitter horisontalt til regnbueørret, gjenstår imidlertid fortsatt flere muligheter med hensyn til sammenhengen mellom sykdom og virus Y. Virus Y kan alene være årsak til sykdom hos regnbueørret eller viruset bidrar sammen med et annet agens til sykdom. Virus Y kan også være et tilfeldig funn som ikke kan knyttes til sykdommen. Det er i tillegg mulig at virus Y finnes i flere varianter, hvor ikke alle er sykdomsfremkallende.
Sykdommen smitter ikke til mennesker.
Forekomst av virus Y
Virus Y er funnet i settefiskanlegg med syk regnbueørret og i kontaktanlegg til disse, både i stamfiskgrupper og i sjøanlegg. I tillegg er virus Y påvist i små mengder i tilfeldig historisk materiale tilbake til 2011 i Hordaland og i Møre og Romsdal.
Hva gjør Veterinærinstituttet:
Informerer Mattilsynet og næring
Utfører kartlegging av virus Y i andre fiskepopulasjoner ved behov
Gjennomfører next generation sequencing (NGS) for nærmere karakterisering av virus Y, samt leter etter andre mulige sykdomsfremkallende agens
Utfører elektronmikroskopiske undersøkelser
Arbeider med dyrking av virus
Undersøker historisk materiale
Forsøker å avklare eventuell vertikal smitte
Søker finansiering for et større smitteforsøk
