EPS, eller på folkemunne isopor, har gitt oss enorme muligheter. Den sikrer bedre mattrygghet, er foretrukket som isolasjon og ikke minst har EPS gitt oss mulighet til å frakte fersk norsk fisk over hele verden. Vi bruker ikke EPS for moro skyld.
Vi i Norge kunne faktisk ikke klart oss uten EPS i fiskerinæringen. Fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring, og skaper enorme verdier for landet vårt. I år transporterte vi nesten tre millioner tonn norsk fisk til alle verdenshjørner, tilsvarende hundre milliarder kroner. Produksjon og eksport skal øke i årene som kommer. Denne fisken fraktes i fiskekasser laget av nettopp EPS. EPS er 98 prosent luft, derfor er det enkelt å sende. Da bruker vi mindre drivstoff og energi på å frakte den dyrebare lasten. I tillegg holder den godt på temperaturen, slik at vi trenger minimalt med nedkjølingselementer. Det betyr at vi kan frakte fersk fisk fra Norge til Japan. Og fisken? Den holder nesten samme temperatur når den legges i fiskekassen her i Norge, som når den åpnes på markedene i Japan.
I tillegg tåler EPS mye. At den veier lite, tåler mye og isolerer godt gjør at EPS begrenser matsvinn. På verdensbasis er en av de største utfordringene kampen mot nettopp matsvinn.
Vi bruker også EPS som isolasjon. I et langstrakt land med store temperaturforskjeller er vi avhengig av materialer som holder kulda på utsiden om vinteren og varmen på utsiden om sommeren.
Ofte ser vi på nyhetene eller leser i avisa at EPS har skadet naturen. Det er riktig at også EPS-bransjen har utfordringer. Derfor trenger vi flere tiltak mot EPS- og plastforurensing.
EPS som havner på avveie er en utfordring. EPS kan gjenvinnes, gjenbrukes og resirkuleres. Derfor jobber vi hardt for å sikre bedre innsamlingssystemer slik at flere kan levere brukt EPS. Da kan vi sende den rett inn i sirkulærøkonomien igjen. Utfordringen er at mange kommunene ikke har gode nok retursystemer, så mange kaster EPS i for eksempel plast-emballasje. EPS er noe helt annet enn plast, og er en ettertraktet vare som kan brukes igjen og igjen. Vi trenger bedre innsamlingssystemer her hjemme og i resten av verden.
Vi må huske på at det i plastproblematikken ikke er plasten som er problemet – men håndteringen av materialet.
