En langvarig krig i Midtøsten kan gi et massivt sjokk i etterspørselen.
Amerikanske og israelske kampfly har hele helgen hamret løs på kommandosentre, rakettbunkere, flyplasser og oljelagre i Iran. De vil eliminere prestestyrets kampevne og presse frem et regimeskifte.
Frakten av olje, gass og bensin gjennom det trange og strategisk viktige Hormuzstredet har nær stoppet opp. Det rammer storeksportøren Irans inntektsgrunnlag. Men det rammer også en rekke andre land.
Nær en femtedel av all verdens olje passerer gjennom dette stredet. I løpet av helgen har Irak og Kuwait begynt å forberede nedstenging av sin oljeproduksjon. Lagrene er fulle. Qatar, Saudi Arabia og De forenede arabiske emirater har fått redusert produksjon- og eksportevne etter angrep på raffinerier, terminaler og utskipningshavner.
Dyrere flyfrakt
Fredag kunne iLaks rapportere at flyfraktratene har steget med 40 prosent på seks dager. Prisveksten stopper ikke med det første. Mandag morgen stiger nemlig oljeprisen over 15 prosent, og passerer 100 dollar for første gang siden vinteren 2022.

Oljeprissjokket rammer hele verden, men i særlig grad Asia.
USA i stor grad selvforsynt med olje og gass. Ifølge det amerikanske energidirektoratet (EIA) går 84 prosent av råoljen og kondensaten som fraktes gjennom Hormuzstredet til asiatiske markeder.
Kina alene mottar 37,7 prosent av de totale strømmene – mer enn noe annet land. India er nest størst med 14,7 prosent, etterfulgt av Sør-Korea med 12 prosent og Japan med 10,9 prosent. Med unntak av India er de nevnte landene storkjøpere av laks. Mange asiatiske land, anført av lokomotivet Kina, er også sentrale vekstmarkeder for laks.
Derivater
Når energikostnadene går i taket, slår dette rett inn i lommebøkene til asiatene. Og det gjelder ikke bare energikostnadene. Andre råvarer er, i varierende grad, derivater av oljeprisen.
For å eksempelvis produsere kunstgjødsel, må en ha gass. Uten kunstgjødsel vil kornavlinger halveres. For å høste korn må en ha (dieseldrevne) traktorer og skurtreskere. Skal en produsere kjøtt – eller oppdrettsfisk – må en ha korn til fôrråstoff. Likeledes trenger en energi for å utvinne, frakte og foredle metaller.
Alt blir dyrere. Playstation, biff, tankskip, kulepenner og elektrisk strøm.
Spørsmålet er varighet. Hvor lenge vil USA ta seg råd til å bombe Iran, for å fjerne atomtrusselen og tvinge gjennom et regimeskifte? Hvor lenge vil landene rundt Persiabukta drive olje- og gassproduksjon på sparebluss? Og, gitt en våpenhvile, hvor lang tid vil det ta å gjenreise eksportvolumene fra Persiabukta?
Gitt at amerikanerne ikke kaster kortene med det første, er prissjokket en nå ser naturlig å sammenligne med lignende tilbudssjokk, som for eksempel oljekrisen på 70-tallet. Det ga en mangeårig inflasjonsspiral, som også dro opp rentene. Kjøpekraften ble hardt rammet – over hele verden.
Kjøpekraft
Denne kjøpekraften er norske lakseoppdrettere og -eksportører svært avhengige av. Et etterspørselssjokk, også etter laks, er ganske nærliggende. Og et slikt sjokk vil primært slå ut i Asia.
I Asia hvor veksten i laksemarkedet foregår. Og etterspørselen har vært brennhet. Ifølge Norges sjømatråd har Kina så langt i år økt lakseimporten 102 prosent, Taiwan følger med 70 prosent, Thailand 33 prosent og Sør-Korea 15 prosent.
Fredag landet lakseprisen på 90 kroner. Årets gjennomsnittlige laksepris (til oppdretter) er 84 kroner kiloet. Dersom de overnevnte landene med tiden kutter sine innkjøp, vil definitivt ikke snittprisen holde seg på dette nivået i tiden fremover.






