Northern Lights Salmon har gjort store investeringer de siste årene. Nå skal de teste ut den første elektriske røkterbåten fra GMV i kommersiell drift.
Oppdrettsselskapet fra Grovfjord i Sør-Troms har investerer stort i nye fasiliteter og mer miljøvennlig drift de siste årene.
– Fjoråret var veldig spesielt, men vi føler oss tryggere på å gjøre investeringer nå, sier Elisabeth Balteskard og Søren Balteskard. Henholdsvis daglig leder og styreleder i det familieeide selskapet.
De tenker tilbake på ILA-utbruddet på en av deres lokasjoner i 2015, hvor de var nødt å destruere rundt en million fisk. For et lite selskap som Northern Lights Salmon var det tøft nok.
Nytt anlegg
Nytt administrasjons- og lagerbygg i to etasjer, med et totalt areal på 1200 m2, er oppført ved siden av det som til nå har huset kontorer og oppholdsrom for de ansatte. Området ble først omregulert til industriområdet, deretter startet rivingen av den gamle lagerbygningen som stod på tomta. Bygging av de nye lokalene har tatt drøyt et år, og skal stå innflyttingsklar til høsten.
Samtidig er de i full gang med å bygge nytt kaianlegg ved bygget. Alt til en samlet prislapp på cirka 23 millioner kroner, og kun ved bruk av lokale entreprenører fra Skånland og Harstad.
– Vi prøver å investere for fremtiden, og gjør et stort løft for selskapet med ny kai og administrasjonsanlegg. For oss er det viktig å bruke lokale entreprenører og leverandører, for å bidra til lokal verdiskaping, sier Elisabeth Balteskard til iLaks.
I tillegg har de forsterket den kommunale veien fra fylkesveien og ned til det nye anlegg, slik at den tåler belastningen av all tungtransport som skal ned til anlegget med utstyr.
Miljøgevinst
Det er ikke bare på landsiden Northern Lights Salmon nå har gjort investeringer med tanke på fornying. Ny fôrflåte er underveis fra verftet i Tallinn i Estland, og går alt etter planen skal den være i drift ved lokaliteten Svartskjær fra starten av august. Flåten er på 450 tonn, og er identisk med forrige flåte de fikk bygget ved samme verft. Eksisterende flåte som ligger på lokaliteten i dag skal flyttes til lokalitet Enkeltstein.
Siden 2011 har de bygget ut landstrøm til fôrflåtene ved tre av deres fire lokaliteter. Også den siste lokaliteten, ved Sørrollnes, er under prosjektering. Dette har derimot vært både dyrere og vanskeligere å få til, men vil bli gjort. Balteskard mener de bare har positive gevinster ved å investere i landstrøm.
– Det er en stor miljøgevinst ved landstrøm. Ikke bare gir det mindre utslipp, men er billigere i drift. Vi kan ha mer oppetid på anlegget, og er mindre sårbart for mulig stans. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss og miljøet. Dessuten gir det roligere arbeidsmiljø for de som jobber på flåtene.
El-røkterbåt
Også på båtsiden tar de nå steget videre, og skal være med å teste ut Grovfjord Mekaniske Verksted (GMV) sin nye satsing på elektriske røkterbåter. Båten skal leveres til høsten og skal testes i kommersiell drift over en 18 måneders periode.
Northern Lights Salmon har gjennom en årrekke hatt gode relasjoner til GMV, som ligger på andre siden av fjorden. Selskapet var faktisk første oppdretter som fikk bygd røkterbåt ved verftet i 1999. Da dreide det seg om den første prototypen av en oppdrettskatamaran, designet og bygget ved GMV.
– Den har fungert bra og er en veldig god båt, men vi har gjort oppgraderinger etter hvert. Den er i likhet med alle våre båter sertifisert etter de nye reglene. Men vi har eldre båter som må skiftes ut, investere i nytt utstyr som skal fungere ombord og tilfredsstiller de nye krav. Det er en utstyrskrevende næring, forteller Søren Balteskard.
Satser lokalt
Bedriften startet opp så tidlig som på 1970-tallet, da under navnet Grovfjord Laks. Siden 1980 har det vært kontinuerlig fiskeoppdrett ved deres lokasjoner rundt Astafjorden. Northern Light Salmon driver nå samdrift med Sørrollnesfisk, med henholdsvis fire og tre konsesjoner fordelt på fire lokaliteter.
De seks eierne har en klar lokalpatriotisk filosofi bak driften av selskapet.
– Vi har vært bevisst på å gi noe tilbake til bygda, og bidrar når vi kan og har mulighet, sier Elisabeth Balteskard.
– Drivkraften er å få noe til, og skape arbeidsplasser. Vi har derfor vært heldig stilt i ei næring som tjener mye penger, slik at vi kan få det til. Vi ønsker å skape jobber folk kan bli gamle i, og i dag finnes mye hjelpemidler og utstyr som letter hverdagen til røkterne. Det er lettere å få de til å bli når de har en trygg og trivelig jobb å gå til. Vi satser derfor på lokale folk, og har ingen gjennomtrekk av folk, legger Søren Balteskard til.
Større bredde
I likhet med mange andre oppdrettere er de i ferd med å bygge opp egen fôrsentral. Med på laget har de personer med god kompetanse på fôr og fôring.
– Det kreves en veldig mye større bredde av kompetanse i dag enn tidligere. Blant annet er det mye teknisk utstyr som krever flinke teknikere. Det er om å gjøre å plassere rette folk til sted, gjerne kombinere arbeid på flåte, lusetelling og fôrsentral, fortsetter hun.
Å få tak i arbeidsfolk er heller ingen problem. De har jevnt med søkere og forespørsler, både til vikarer og sesong. Per i dag er de 23 ansatte, og har faste sommer- og helgevikarer. Behovet for flere folk har endret seg, spesielt i vinterperioden. Dessuten krever lusetelling flere folk og ressurser.
– Lusetelling er et av områdene vi bruker mye ressurser på, og som er kostnadskrevende med tanke på utstyr og personell. Mye av dette skyldes de strenge kravene til lusetelling.
Lave kostnader
Balteskard kan fortelle om veldig god tilvekst på fisken de satte ut i sjøen i fjor sommer. Før ferien slaktet de unna fem merder av denne generasjonen, med en snittvekt på over fire kilo sløyd fisk.
– Vi ønsker å få fisken stor raskest mulig, og fôre riktig mengde til rett tid gir rask tilvekst. Målet er å ha en lavest mulig fôrfaktor. Det handler også om at fisken trives i merdene, og ikke stresses. Det gir god fiskehelse. Vi har flinke folk som vet hva de gjør, og det gir et godt resultat, sier han.
Selv om lakseprisene de sist årene har gjort at Northern Lights Salmon, i likhet med andre oppdrettere, har tjent gode penger, har de et edruelig forhold til egne kostnader. Samtidig er de klar på dagens produksjon og håndtering av fisken gir et altfor høyt og ulønnsomt svinn.
– Vi har hatt en veldig god produksjon, med god tilvekst og gode priser. Men vi ser at med dagens skyhøye produksjonskostnader er det risikabelt å drive med kostnader over 45 prosent i forhold til lakseprisene, det gir dårlig driftsmargin. Det gjelder å holde kostnadene nede ellers kommer de som en rekyl tilbake når vi får nedgang i pris, påpeker han.
Personlig kunne de ønske seg en lokalitet til for å kunne sikre driften, og samtidig kunne ta ut potensialet i driften i selskapet. Det ville gjøre de mindre sårbar for uforutsette hendelser i fremtiden. Men de legger avslutningsvis til at det per i dag ikke er regulert areal til nye lokaliteter gjennom nåværende kystsoneplan.