Intership-båt med gjennombrudd i ferskvannsbehandling mot lus og AGD

Produserer ferskvann i anlegg ombord med høy effekt.

Den nybygde brønnbåten «Inter Caledonia» gikk inn på et femårig time charter med Marine Harvest Scotland i april ifjor. Under byggefasen bestilte storoppdretteren et behandlingssystem mot lus og AGD (amøbisk gjellesykdom – red. anm.), utviklet av brønnbåtrederiet Intership, et såkalt RO-anlegg med kapasitet på 5.000 kubikkmeter vann per døgn er sentralt.

– Reverse Osmosis (RO) tar ut saltet av sjøvann via membranfilter, en kjent og utprøvd teknologi fra cruiseskip. Det spesielle her er den enorme kapasiteten vi har til en relativt liten båt, forklarer rederisjef Ole Peter Brandal i Intership til iLaks. 

Vannkvalitet
RO-anleggets kapasitet er dimensjonert utifra behovet for å holde en akseptabel vannkvalitet over gjentatte behandlinger. Ved å slippe tidstap ved å gå til eksterne ferskvannskilder økes behandlingseffektiviteten dramatisk, og gjør dette til en kostnadseffektiv og kjemikaliefri behandling. Systemet ble installert i juli 2016, og startet opp i september samme år. Etter den tid har båten nesten utelukkende blitt benyttet til ferskvannsbehandling av laks.

– Etter uunngåelige barnesykdommer, som kan forventes i et fartøy som komplisert av dette, jobber «Inter Caledonia» nå veldig bra, sier Marine Harvest Scotland-sjef Ben Hadfield til iLaks.

Tidkrevende
– Ferskvannbehandlinger er tidkrevende, men når fartøyet er i rytme og kan jobbe i lengre tid kan hele anlegg behandles – med svært høy dødelighet for lus og svært lave dødelighetsnivåer for laks. Dette hjelper vår oppdrettsvirksomhet i Skottland videre til å se mye bedre biologiske resultater enn i tidligere år.

– Vi jobber med Intership-teamet nå for å finjustere og maksimere ferskvannsproduksjon ved hjelp av RO-systemet. Dette har en kostnad og er ikke uten mange utfordringer, men kontrollen av lus og AGD er definitivt forbedret som følge av et fartøy som dette, bemerker Hadfield.

Dette er et pilotprosjekt der det etter installasjon har vært en kontinuerlig justering og utvikling. Anlegget med alle tilliggende systemer koster totalt cirka 38 millioner kroner.

– Effekten fra ferskvannsbehandlingen har vært synlig fra dag én, men det har vært behov for justeringer, forteller Brandal. – AGD og lus har vært en stor utfordring for Skottland, med høy dødelighet i 2014 og 2015, men nå har de kontroll. Så verdien av dette har vært stor.

Lettet
– Og så har det vært et kjempeløft for et nytt selskap, med kjemperisiko, sier han, tydelig lettet over at satsingen har lyktes. – Dette overgår alle forventninger og er selvfølgelig noe som kan hjelpe Intership videre til nye avtaler.

Lasting og lossing av fisk skjer med over-/undertrykk og 20 tommer rør, og er veldig skånsom. Dette er en vesentlig del av helheten og er en tilleggsforklaring til at det ikke forkommer dødelighet knyttet til behandlingen.

– Vi bruker ikke kjemikalier i det hele tatt. Det er null dødelighet. Stressfaktoren er veldig lav. Fisken tar til seg fôr med en gang den kommer ut igjen etter behandling. Her er gevinster både i økonomi, fiskevelferd og miljø, fortsetter Brandal.

– Marine Harvest har ved et anlegg i Bessaker hatt skytteltrafikk med to store snurpere fra ekstern vannkilde. «Inter Caledonia» har høyere kapasitet alene enn disse. Effekten av ferskvann er ikke noe hokus pokus, haken er kapasiteten. Brønnbåter må kjøre lange veier for å hente vann av varierende kvalitet.

Varierende
– Vi ser vi kan holde høyere tetthet og langt større kvalitet. Vannkvaliteten på land er av svært varierende kvalitet, og det er opp i 12 timer holdetid på vann fra land. Vi oppnår ned mot åtte timers holdetid og bedre effekt, sier flåtesjef Kjetil Opshaug i Intership.

Opshaug legger til at å ettermontere et slikt RO-anlegg på eksisterende båter er ikke praktisk mulig. Det må være på nybygg, mener han.

Ferskvannsbehandling mot lakselus og AGD er utbredt i flere lakseproduserende land rundt Nordsjøen. Men det vanlige er at brønnbåtene har avsiling av salt fra sjøvann, ikke produksjon av ferskvann ombord. «Inter Caledonia» er den eneste som gjør dette, ifølge Intership-duoen.

Nå spår de at flere rederier vil gjøre det samme.

– Vi ser det er flere som tenker tanken. Om det blir standard vet jeg ikke, men dette blir nok ganske vanlig på nybygg, men det er en læring som må gjøres og som vi håper å kapitalisere på, sier Brandal.

Kostbart
– Det koster skjorten dette, 35-40 millioner kroner, og krever at en får det igjen på økt effektivitet. Dette må dokumenteres.

– Avtalen med Marine Harvest var at de ønsket å benytte det i 2-3 måneder, i den perioden de har størst problem med AGD. Nå vil de bruke det hele året. De ser helt klart nytten av det.

– Ferskvann er en foretrukket løsning å gjøre det på. Vårt fortrinn er at vi har gjort ferskvannsbehandling effektiv, løst den kapasitetsbegrensening som kommer fra å hente vann fra eksterne kilder. Det går ikke tid bort på å gå til og fra ferskvannskilde, legger han til.

Hadfield fremhever miljøgevinsten av å bruke ferskvann i arbeidet.

– Du spurte om bruk av medisin, og selvfølgelig reduserer bruk av ferskvann medisinsk bruk og restutslipp til miljøet. Men la oss være klar på at ingen troverdig vitenskap sier at medisinsk bruk i lakseproduksjon var eller er uholdbar. Når det er sagt, anerkjenner vi alle at industrien var overavhengig av medisinsk bruk, og det er derfor oppmuntrende å se hvordan denne nyskapende industrien kan ta med medisinske, mekaniske, biologiske og nå ferskvannsbehandlinger til helsemessige utfordringer.