– Innsiget av villaks er ekstremt dårlig så langt i år. Det var et svakt år i fjor. I Etne ligger vi på cirka en fjerdedel av fjoråret på samme dato, sier Øystein Skaala til iLaks.
Skaala sitter på Havforskningsinstituttets feltstasjon i Rosendal. Han er prosjektleder for laksefellen i Etne.
– Det er også en svak oppvandring av sjøørret i Etne-vassdraget i år. Det er gått opp 18 oppdrettslaks. Det utgjør mellom ni og ti prosent av det som er fanget på fellen, sier han, før han legger til: – Men som du vet godt, så kommer oppdrettslaksen seinere på elven.
– Jeg sliter med et inntrykk av at det er lite rømt fisk. I mange elver er det jo det, heldigvis. Men det er viktig at disse tingene blir nyansert, påpeker han.
Havforskningsinstituttet driver to fiskefeller i Hordaland – en i Etne og en i Guddalselva ved Rosendal. Skaala har ikke tall på rømt fisk i sistnevnte elv.
– I Guddalselva er det et enklere system. Det kan jeg ikke si så mye om, der har jeg ikke sett tallene. Det er en liten elv, og der kan jeg foreløpig ikke si noe særlig, sier han.
– Fellen her ble laget for genetiske studier på rømt og vill laks. En fikk dessuten tallfestet elvens egenproduksjon av sjøørret. Det er primært en utvandringsfelle vi har i Guddalselven. I og med at vi har nøyaktige tall for utvandring og tilbakevandring, får vi nøyaktige tall på dødelighet i sjøfasen. Dødeligheten der er ekstremt høy, den er antakelig ti ganger så høy som den normalt skal være.
Skaala er klar på hva han mener er årsaken til den ekstraordinært høye dødeligheten i sjøfasen.
– Vi vet i hvertfall om en viktig dødelighetsfaktor, og det er lakselus.
– Er næringstilgang i havet også en årsak?
– Det er naturlig dødelighet, fisk dør av naturlige årsaker. En viktig årsak er næringstilgang. Vi må skille gjennom naturlig dødelighet og den tilleggsdødelighet som skyldes menneskelig aktivitet. Den naturlige dødeligheten er høy, når det i tillegg kommer dødelighet som er menneskeskapt, så makter ikke bestandene dette, sier Skaala til iLaks.
